Det viser den omfattende rapporten "The Economy of the North 2015" som sammenligner samfunnsøkonomiske forhold i Nord-Norge med andre arktiske regioner. Det er tredje gang Econor-rapporten oppdateres.
Russland er størst på alle måter i nordområdene. I folketall utgjør russerne 70 prosent av befolkningen i Arktis. Russisk Arktis er også størst i utstrekning og mest ressursrikt.
Kraftsenter for gassutvinning
Det er i de ressursrike regionene Khanti-Mansia, Jamalo-Nenetsk og Tsjukotka man har den største verdiskapningen per innbygger i Arktis. Det er i disse autonome distriktene de største gass- og oljeforekomstene tas ut. Det er også her gruveindustrien henter ut mest rikdommer.
Istedenfor å bygge ut Stockman – verdens største påviste gassfelt til havs – har russerne utviklet Jamalhalvøya til det ubestridte kraftsenteret i russisk petroleumsindustri. I fjor, fire år etter at feltet ble åpnet, produserte verdens største gassfelt på land, Bonanenkovo-feltet, alene 20 prosent av den russiske gassen. I år åpner en ny LNG-terminal på Jamalhalvøya. Den skal eksportere nedkjølt naturgass langs Den nordlige sjørute både til Europa og Asia. Kina har inngått avtale om kjøp av minst 3 millioner tonn gass fra Jamal, som dermed blir en av flere kilder til kinesernes omlegging fra kullkraft til gasskraft. Omleggingen reduserer klimautslippene.
Store ulikheter
Det kraftige økonomiske oppsvinget i disse regionene betyr ikke at urfolkene, som utgjør hoveddelen av befolkningen, opplever en tilsvarende velstandsvekst. Det er i disse regionene forskerne finner størst ulikhet i befolkningen. Ulikheten er minst (målt i såkalt Gini-koeffisient) i Finnmark, mens de canadiske regionene og Alaska har nesten like stor grad av ulikhet som Russland.
Tre verdener
De strukturelle ulikhetene er så store innad i regionene, at statistikerne bak Econor opererer med tre ulike verdener i Arktis, Norden, Russland og Nord-Amerika. I Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland lever folk lengst, og andelen kvinner i befolkningen er tilnærmet lik det globale gjennomsnittet.
De fleste russiske arktiske regionene er i en helt annen situasjon, med lav kvinneandel og skremmende lav forventet levealder. Men heller ikke i Russland er tilstanden statisk. De demografiske indikatorene går både opp og ned.
Fem år lengre levetid
Utdanningsnivået og forventet levealder stiger, og barnedødeligheten går ned. Fra 2006 til 2012 økte forventet levealder i de nordvestrussiske regionene Arkhangelsk, Karelen Komi og Murmansk med mellom 7 og 8 prosent. Det er fra et lavt utgangspunkt, men ingen andre arktiske regioner er i nærheten av en så kraftig forbedring i levealder. I Arkhangelsk var forventet levealder 70,1 år i 2012. Det er 5,23 år lenger enn i 2006.
Det er også i disse fire nordvestrussiske fylkene at gjennomsnittsinntekten har økt mest. Til tross for at folketallet har gått ned også i disse russiske regionene, har utgiftene til helse blitt opprettholdt i disse regionene.
Econor-rapporten advarer mot å se seg blind på bruttonasjonalprodukt per innbygger i et Arktis der naturalhushold og høsting av naturens ressurser ikke kommer med. Forfatterne innrømmer også at de ikke klarer å gi noe tall på hvordan klimaendringene påvirker den arktiske økonomien.