Ikke uventet hilser direktøren i fiskerikonsernet Nergård AS, Tommy Torvanger, forslaget fra fiskeriminister Per Sandberg (Frp) om å kutte tilbuds- og leveringspliktene hjertelig velkommen.

Konsernet kjøpte på begynnelsen av 2000-tallet fiskebruket på Skjervøy, og fikk med det flere trålkvoter med på kjøpet. Noen år senere la de, etter flere år med svært dårlige resultater og tap, ned bruket og flyttet trålerne ut av Skjervøy. Tilbudsplikten ble imidlertid stående tilbake, med blant annet tilbudsplikt for en sjettedel av en kvote til Årvikbruket AS i Årviksand.

– Lite kunnskap

Denne uka sa daglig leder for Årvikbruket AS, Håvard Albrigtsen, at en gjennomføring av forslagert vil være en liten katastrofe. Bruket benyttet tilbudsplikten for første gang i fjor, og Albrigtsen så stor verdi i tilførsel av råstoff utenfor sjarksesongen.

– Og det har jeg forståelse for. Nettopp leveranser av fisk utenom sesongen for kystflåten er en av de positive bidragene man kan få fra trålflåten, sier Torvanger når Framtid i Nord konfronterer ham med uttalelsene fra Årvikbruket.

– Imidlertid har jo ikke de noen garanti for at vi har fisk de trenger tilgjengelig slik systemet fungerer i dag. Med et mer fleksibelt system vil Årvikbruket kanskje kunne gjøre avtale med for eksempel Nergård om kjøp av råstoff utenom sesongen. Slik forslaget ligger, er det mer sannsynlig at dette bruket kan få noen kroner av omstillingsmidlene de kan ha mer nytte av.

Han mener dagens pliktsystem er utdatert og tar for mye styring over bedriften.

– Det er veldig strengt regulert slik det er i dag. Aktøren kan velge å by på den fisken vi fisker. Da bestemmer ikke vi prisen. Vi mister helt kontroll over fangsten. For oss betyr gjennomføringen at Nergård vil kunne råde friere med egne kvoter og bedre koordinere landside og flåte, uttalte han til Folkebladet, sist uke.

Til Framtid i Nord sier Torvanger at han har merket seg de mange utspillene som har kommet, og han har registrert temperaturen.

– Jeg synes det handler mye om følelser og dessverre for lite om kunnskap. Dette er uhyre kompliserte saker, der selv vi som driver med det hele tiden stadig må be et tidvist like rådvillt fiskeridepartement om bistand. Tida er overmoden til å få noe gjort.

Endringen må komme fort

På spørsmål om han tror forslaget vil gå gjennom slik ministeren har foreslått, eller om det vil komme endringer, svarer Torvanger at det aller viktigste nå er at noe skjer.

– Nå har vi ventet på en kursendring siden daværende fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen etablerte Sjømat-utvalget. Nå må noe skje, og jeg tror ikke en fjerning av pliktene vil medføre den katastrofen som blir tegnet av enkelte.

Han påpeker at de som eier trålere fortsatt er lovpålagt å drive industri.

– Det kravet ligger fortsatt nedfelt.

– Men ikke hvor dere skal produsere?

– Nei, det kan du si, men vi har tross alt investert i ny industri flere steder.

Industriforbedring

Konsernsjefen understreker at målet med endringene er å bedre forholdene for industrien.

– Dette er viktig fordi industrien må få større fleksibilitet. Pliktene er der for industrien, og det er for industrien man nå vil gjøre endringer.

Leveringsplikten tvinger dem til å bruke tid og ressurser i reisevei. Lang reisevei til fiskebruk de selv ikke eier, er ugunstig ifølge Torvanger.

– Dersom vi har en båt som fisker hyse i Finnmark og plikter å levere fisken på Senja, taper vi tre døgn i reisevei. Prisen på varen du skal selge, får du heller ikke lov til å påvirke. Det er en ganske vanskelig situasjon. Det er også vanskelig å lage gode rammevilkår for fiskerne på båtene. Der vi har leveringsplikt på anlegg som ikke er våre, har vi heller ikke kontroll på hvor fisken havner, det er helt håpløst, sier Tommy Torvanger.

Direktøren i fiskerikonsernet Nergård AS, Tommy Torvanger. Foto: Tom Benjaminsen