Tirsdag bekreftet Landbruksdepartementet og jordbruksorganisasjonene brudd i årets jordbruksforhandlinger. Forhandlingene hadde da pågått siden tirsdag 5. mai og var på overtid siden 15. mai.

Les mer: Dette vil bøndene opplyse deg om

Det skiller 1 milliard kroner mellom statens tilbud og bøndenes krav. Bondeorganisasjonene krever at inntektsgapet til andre sammenlignbare yrkesgrupper tettes, og at oppgjøret gir et vesentlig løft for små og mellomstore bruk.

– Det har vært snakk om prosenter, men det er stor forskjell på to prosent for en med årslønn på 200 000 kroner og en med 500 000 kroner, sier leder i Nordreisa bondelag Jan Harald Tørfoss.

Statens tilbud i årets oppgjør har en høyere ramme enn sluttresultatet som Bondelaget aksepterte i fjor og året før, men langt under årets krav på 1,45 milliarder kroner.

Sviktet

Torsdag aksjonerte bønder over hele landet for å skape oppmerksomhet rundt norsk landbruk. Bønder fra Troms og Nordreisa bondelag sto utenfor Gammen varehus på Storslett og delte ut flygeblader med informasjon om norskprodusert mat og landbruk i Norge. Også inne i butikkene kan en legge merke til bruddet i jordbruksforhandlingene. Blant annet på Spar Storslet festet bøndene klistremerker på flere norskproduserte matvarer, for å vise hvilke matvarer som har råvarer fra norske bønder. Langs E6 kunne trafikanter se plakater hengt opp av bøndene med budskapet, «Sviktet av egen stat, Erna vil ikke ha nordnorsk mat».

Bøndene mener den norske bonden ikke blir prioritert av regjeringen.

– Jeg vil gå så langt som å si at hadde Frp sin politikk vært gjennomført, hadde vi ikke hatt norsk landbruk, men de har tapt kampene på Stortinget og vi ser at folk ønsker et levende landbruk, sier Tørfoss.

Lørdag aksjonerer Kåfjord bondelag i Manndalen.

Positive ringvirkninger lokalt

Bøndene forklarer at både små- og mellomstore bruk lokalt fører med seg flere positive ringvirkninger for lokalsamfunnet.

– For fire år siden ble det omsatt for rundt 40-50 millioner kroner gjennom landbruk i Nordreisa kommune, sier Jarle Kiil.

– Dette er mange arbeidsplasser og det kommer lokalsamfunnet til gode. Noe av dette er for eksempel transport, sier nestleder i Troms Bondelag og leder for Kvænangen Bondelag Svein Thomassen.

Melkeprodusenter halvert

Siden 1992 har antallet gårder i Nordreisa som driver med melkeproduksjon blitt halvert. I Kvænangen er det nesten ingen igjen.

– Da jeg startet opp i 1989 var det 17 bønder som drev med melkeproduksjon i Kvænangen. I dag er det to igjen, sier Thomassen.

– Vi må ta vare på de bøndene vi har, sier Linda Tørfoss.