I 2016 ga han ut boka Ishavsfarerne 1859-1909. I den forteller han om fangstmennene som hadde ishavet som arbeidsplass fra 1859 til 1909. Leserne får vite blant annet hvem de var og hvordan de levde, men en kan også lese om konfrontasjoner mellom norske ishavsfarere og russiske myndigheter. Boka bygger på ishavsfarernes egne dagbøker, brev og skipsjournaler.

– I 2012 ga Kjær ut boka Tragedien i Svenskhuset sammen med Ulf Aasebø. I 2016 kom boka Ishavsfarerne 1859-1909. Her dokumenterer han blant annet en omfattende kvensk andel i «norsk» ishavsflåte i seilskutetiden, og det framkommer at hele tre av fire ishavsskippere var første generasjon kvener i Norge, opplyser Pål Vegard Eriksen, leder av Kvenkultursenteret IKS, i en e-post til Framtid i Nord.

Arktiske ekspedisjoner og fangst

I dag er Kjær pensjonist med en lang arbeidsbakgrunn fra gassbransjen som arbeidstaker i Norsk Hydro og Yara Industrials.

– Kjell-G. Kjær har studert historie ved Universitetet i Tromsø. Han er forfatter av en rekke artikler i årbøker og i Polar Record som utgis av Universitetet i Cambridge. Tema i artiklene har vært Ishavet, skip, arktiske ekspedisjoner og fangst, forteller Eriksen.

Onsdag 7. juni holder Kjær, som opprinnelig er skjervøyværing, foredraget om Kvener og Ishavet 1959-1909 på Skjervøy kulturhus.

– Foredraget er en del av programmet til Paaskiviikko 2017, og er et samarbeid mellom Skjervøy folkebibliotek og Halti kvenkultursenter IKS.

Pål Vegard Eriksen, daglig leder i Halti kvenkultursenter IKS.