De tre leteriggene Leiv Erikson, Saga Enabler og Scarabeo 8 skal i løpet av sommeren og høsten gjennomføre det mest ambisiøse leteprogrammet i Barentshavet noen gang.

Selskapenes letekampanje i 2017 teller hele 15 hull i boresesongen 2017. Det er to flere brønner enn da den forrige rekorden ble satt i 2014. Årets letekampanje spenner fra Enis jakt på tilleggsressurser til Goliat, via Lundins avgrensningsboringer på Alta/Ghota, til Statoils jakt på nye elefanter (storfunn).

Fem Statoil-brønner

Statoil alene skal bruke 1 milliard kroner på fem leteboringer i Barentshavet denne sesongen. Songa Enabler har allerede startet boringene på Blåmann som ligger 17 kilometer fra Snøhvit og 25 kilometer fra Goliat. Fram til september skal riggen videre til Kayak, som er en del av Castberglisensen, gå øst til Gemini Nord, og ytterligere øst til Korpfjell i det nyåpnede Barentshavet sørøst inn mot russisk sone, før sesongen avsluttes i Koigen Central sørvest av Bjørnøya.

– Tre av Statoils fem leteboringer gjøres med håp om selvstendige nye utbygginger. Hvis man gjør store funn på Korpfjell, vil det øke interessen ytterligere. Nye funn i Barentshavet sørøst vil kunne forandre Øst-Finnmark fullstendig dersom de blir bygd ut, sier direktør Kjell Giæver i den nordnorske leverandørsammenslutningen Petro Arctic.

Lovende struktur

Korpfjell er den største kjente strukturen i den åpnede delen av norsk sokkel hvor det fortsatt ikke er boret. Oljekonsulent Jaran Rystad i Rystad Energy uttalte i januar til DN at Korpfjell har et potensial på hele 10 milliarder fat olje.

– Da blir det det største oljefunnet i Norge noensinne, sa Rystad og understreket at sannsynligheten er liten for et så stort funn. Likevel anser Rystad Korpfjell som det mest lovende prospektet på norsk sokkel på flere tiår.

500 milliarder

Petro Arctic og oljeindustriens interesseorganisasjon Norsk olje og gass tror den intensive letekampanjen i år bare er begynnelsen på enda mer leteaktivitet for å understøtte tidligere funn og gjøre nye. Det legger grunnlag for svært optimistiske investeringsutsikter i nord fram mot 2030.

– Vi er overbevist om at Johan Castberg vil bli vedtatt utbygd neste år. Vi tror funnene som er gjort på Alta/Ghota og Wisting også blir bygd ut. I tillegg tror vi det gjøres funn i Barentshavet sørøst, at Nordland 6 blir åpnet og at det gjøres ett funn der. Det gir en investeringsbane på nordnorsk sokkel de kommende 13 årene på mellom 350–500 milliarder på nordnorsk sokkel, sier regiondirektør Geir Seljeseth i Norsk olje og gass.

Konservative anslag

Kjell Giæver i Petro Arctic mener disse anslagene er forsiktige og konservative.

– Oljeselskapene er alltid konservative i sine anslag. Vi tror at de mest realistiske anslagene vil ligge rett i underkant av 600 milliarder kroner. Vårt mål er at næringslivet i nord skal gripe minst 10 prosent av disse investeringene, sier Kjell Giæver.

Han er ikke fremmed for at den økende politiske motstanden mot oljeboring i nord kan få mer gjennomslag enn i dag, og at kravet om at deler av verdens oljeressurser må bli liggende for å klare klimamålene vil bli styrket.

Siste olje fra nord

Det vil likevel være behov for fossil energi i framtidens energimiks, argumenterer Giæver. Han viser til at selv fjorårets rapport fra Oil Change International «The Sky`s Limit» opererer med at fossile energikilder i 2050 vil utgjøre 20 prosent av energimiksen. Rapporten tar mål av seg å vise hvordan 1,5 gradersmålet fra Paris kan oppnås.

– Jeg klarer ikke å se hvilket annet land i verden en Norge som er bedre til å stå for denne produksjonen. Med den måten vi forvalter verdiene bør den siste oljen komme fra Norge, og gjerne fra Nord-Norge, sier Giæver.