Dermed kan lykkelige hobby-historikere bryne seg på prestenes nedtegnelser om kirkeliv og hverdag i Nord-Troms. Norge var underlagt danskekongens enevelde og det fantes enda ingen norske institusjoner for høyere utdannelse. Prester ble ofte utdannet i Danmark, og selv om reformasjonen hadde åpnet for forkynning på lokalt språk forble latin en viktig del av religiøs dannelse.

Snerten penn

Presten på Skjervøy mellom 1748-1750, Res. kap. Rasmus Andersen Scheldrup, skriver altså i en salig blanding av dansk og latin. Den velvillige leser lar seg dog ikke hindre! Bak en og annen glose gjemmer det seg nemlig en snerten penn som forteller om mennesker svært lik oss selv.

Presten som fører pennen forteller tålmodig om to år med hardt vær. Så ille var det faktisk at få klarte å komme seg til kirka! Han skriver forståelsefullt:

Dom: Sexages: Kunde ingen komme til Kirken for det haarde Veir og storm.

Søndag etter fastelaven: Ingen kunne komme til kirken på grunn av hardt vær og storm.

Dom: 6ta p. Trinit fremkom ingen til kirche.

6. Søndag etter pinse. Ingen kom til kirke. Likt går det også med 9., 12., 13., 17., 18., og 19. Søndag etter pinse.

Offentlig skrifte

Om kirkebenkene ikke er fulle hver tjeneste kommer folk i flokk for å feire dåp, konfirmasjon og giftemål. Som på første søndag etter Hellige tre kongersdag, hvor Lars, sønn av Greis Larsøns, døpes med et antall faddere:

Dom: 1ma_ post_Epiph: Ægtedøbt Greis Larsøns barn af Follisøen Ved Nafn Lars, fadderne Vare: Clemmet Rasmusøn, Tomas Gamst, Morten Mortens: Heggelund, Martha Mallena Kiil, Hr. Rasmus Schelderup, Margit...?. Barnets Moder indleed.

Hele sytten mennesker gikk til nattverd denne dagen, og presten benyttet anledningen:

Comunicanterne vare 17 af hvilche 2de blev publiche absolverede af adskillige synder som de hafde beganget og især for synd mod det 6te Bud.

«Sytten stykker gikk til nattverd, av hvilke to måtte stå offentlig skrifte for adskillige synder som de hadde begått, i sær for synd mot det 6. bud.»

Utenomekteskapelige affærer måtte altså luftes i alles påhør for å motta syndeforlatelse. Kanskje var det ikke bare været som holdt menigheten i fra alminnelig kirkegang? Presten begynner smått om sen å miste tålmodigheten, og får utløp gjennom en kraftsalve i sin fortrolige kirkebok 3. Søndag etter påske (1749?):

Dom: Jubilate fremkomme endnu ingen til Kirchen, ieg kand tænche, at de opsætter ?? Kirckes samt til disse Rigers aldmindelige Bededag, dend det Naadige Ved sin Hellig Aand giøre til Enhvers sande boeds og omvendelsisdag fra ald ondskab! Amen.

3. Søndag etter påske: Enda er det ingen som kommer til kirka, kan det tenkes, at de setter seg mot kirkas og rikets bededag? Den han gjør nådig med sin hellige ånd, og gjør til enhvers sanne bede- og omvendelsedag fra all ondskap! Amen!

Flyttet menigheten inn

Kirkeåret ruller videre med de jordiske tragedier og gleder livet byr på, til siste innskrift lyder:

Dom: Septuagesim kom 6 frem til Kirche, for hvilche ?? ?? i Prestens Huus.

3. Søndag før fasten (Vingårdsøndagen): Seks stykker kom til kirke, for hvilke ?det ble lest? i prestens hus.

Presten på Skjervøy må ha følt at ordet tross alt er viktigst, for han flyttet stadig menigheten over til sitt eget hus når det var vel luftig på kirkebenkene. Han leste for alle som kom, var det samer eller handelsmenn, selv når de møtte opp på feil dag. Han døpte mengder med småbarn og noterte trøstens ord i tunge stunder. For alt vi vet var han en høyt aktet og avholdt kirkens tjener.

Var det bare ikke for dette arme været..