Nest siste helga i september presenterer Halti kvenkultursenter og ITU Kvensk Teater Trupp urpremiere på Kyläpeli (landsbyspel). Urpremieren starter på Halti kulturscene, før publikum blir transportert i buss til Ovi Raishiin i Saraelv. På bussturen opp Reisadalen blir det flere stopp, der publikum skal få lære mer om kvensk kultur og språk. Etter forestillingen blir det salg av mat og drikke, og senere på kvelden spilles det opp til gammeldans for de voksne i høstmørket.

– Dette er kjempegøy!

Tirsdag denne uka var mange av de yngste skuespillerne samlet på Halti kulturscene for øving sammen med Inger Birkelund og Tove Rappana Reibo.

Ane Martine Kristiansen (8), Aron Kristiansen Grimstad (9), Lydia Link Istre (9), Pernille Båtnes Rasmussen (7), Aslaug Marie Henriksen (11) og Michelle Alexandra Nilsen (10) er gleder seg stort til urpremieren.

– Mamma meldte meg på dette uten at jeg visste det, men det gjorde egentlig ingenting, for det er jo kjempegøy! sier Aron og forteller at det noen ganger kan være vanskelig å huske replikkene sine.

– Flott og flaut

Barna tror det blir gøy, flott, artig og kanskje litt flaut å stå foran publikum på premieren.

– Noen ganger, eller mange ganger, så blir man nervøs og glemmer replikkene sine. Men andre ganger er det bare gøy og da blir jeg så stolt! sier Lydia.

– Jeg synes det er litt flaut å gå foran så mange mennesker, men jeg synes likevel at det er artig, sier Michelle Alexandra.

HOLDER SEG PÅ NESA: De unge skuespillerne skal være pikkulaiset og manalaiset, som er underjordiske vesener. De lager mystiske lyder, synger og gjør morsomme og litt merkelige ting.

Magiske figurer

Barna som var samlet på øvinga tirsdag ettermiddag, skal spille pikkulaiset og manalaiset.

– Jeg er en pikkulaiset og det er en underjordisk person, sier Lydia.

Pikkulaiset og manalaiset lager mange mystiske og morsomme lyder. De er magiske og kan synge så fint som bare barnestemmer kan. Under skuespillet kan publikum se de mellom buskene i skogen og på takene med brune kostymer og bustete hår.

– Manalaiset og pikkulaiset er underjordiske og betyr egentlig det samme, men direkte oversatt til norsk er pikkulaiset småfolket og manalaiset jordfolket. Likevel er det samme verden vi snakker om, sier Birkelund.

OVI RAISHIIN: Her er Inger Birkelund sammen med Michelle Alexandra Nilsen, Carmen Karlsen, Lydia Link Istre. Bak: Jannike Fatmata Kristiansen, Aron Kristiansen Grimsø og Ane-Martine Kristiansen.

Erkki og Vilhelm

Den kvenske teatertruppen ITU (etablert i 2012) er kunstnerisk ansvarlig for forestillingen. Lise Brekmoe, Ørjan Steinsvik og Inger Birkelund står for manus. ITU ønsker å skape en estetisk og vakker opplevelse som skal bidra til stolthet og refleksjon over egen historie.

Landsbyspelet handler om brødrene Erkki og Vilhelm som ble født i Tornedalen rundt år 1830. Når de var små ble de skilt da Erkki ble sendt til Ruija for å få et bedre liv, imens lillebror Vilhelm ble værende hos moren. Når livet går mot slutten for moren, ber hun Vilhelm om å hjelpe henne å finne Erkki, som er oppvokst i Reisadalen.

– Handlinga starter på markedsplassen. Mora er syk og savner sønnen sin, og ber derfor hennes andre sønn om å leite etter han. Skuespillet handler om å finne igjen broren, sier Birkelund.

Mye øvetid

Det ligger en enorm frivillig innsats bak kuläpeli.

– Nesten 3000 timer øvetid og frivillig innsats er lagt ned for å få dette til. Bruker man 300 kroner som sats, så blir det 900.000 kroner!

KOR: Det kan virke som om det blir mye fin kvensk musikk på landsbyspelet. Foto: INGER BIRKELUND

Øystein Fredriksen, Tove Reibo og Daniel Wikslund står for musikk, og Kristin Mellem, Mats Dimming, Nikolai Äystö Lindholm og Jonas Strandgard er musikere. Kristine Myhre Tunheim og Lina Killingdalen har regi og instruksjon, og Else Pettersen Elvestad og Ann-Charlott Marie Sommer-Ekelund er kostymeansvarlige.

– Else og Ann-Charlott har sydd og reparert kostymer – og de har virkelig kontroll! I tillegg har noen av de voksne damene som er med sydd sine egne kostymer, sier Birkelund.

Avgjørende veiledning

Birkelund er også takknemlig og veldig glad for hjelpa ITO har fått fra HATS.

– ITO har fått støtte og hjelp fra HATS helt siden vi starta opp – i forhold til å tenke, planlegge og gjøre valg knytta til det med spel. De har vært med på å gjøre spelet slik det er blitt, for eksempel i forhold til hvem som skal utvikle manus og hvem skal ha rettighetene, hvordan vi kunne rekruttere folk og jobbe for større interesse for teater.

– Nå har vi jobbet målrettet i fem år for å få til et spel. HATS har heletiden vært en medspiller, for eksempel har jeg fått være med dem og sett på andre spel og hvordan man kan jobbe for å lage et landsbyspel. Det har hatt avgjørende betydning, sier Birkelund.

– Nå blir det virkelig

Budsjettet var i utgangspunktet satt til nesten én million kroner, der omtrent 325.000 kroner skal være egeninnsats.

– Budsjettet har blitt justert noen ganger med småbeløp, men stort sett har vi holdt oss innenfor det vi hadde tenkt i utgangspunktet. Så det har egentlig vært godt planlagt, sier Birkelund.

GLADE DAMER: (f.v.) Birgit Dorothea Nielsen og Elisabeth Johansen. Foto: INGER BIRKELUND

Nå gleder hun seg til premieren 23. og 24. september.

– Vi stiftet IFO fordi vi ønsket oss et spel, og nå er det i ferd med å bli virkelig. Vi er utrolig stolte over manuset og at så mange vil være med på dette.