– Dette er 16. året på rad at næringshagen arrangerer forskningsdagene i Nord-Troms. Forskningsdagene er en nasjonal festival som eies av Forskningsrådet. Det er de som bestemmer temaet og i år er verdier hovedtema, sier Hilde Nyvoll, prosjektleder i Halti Næringshage.

Fylkeskommunen finansierer halvparten av arrangementet.

– I år har vi også inngått en samarbeidsavtale med Nord-Troms videregående skole. De har derfor ansvar for flere av arrangementene og det er vi veldig glade for. Dette er god læring for elvene, da de blant annet har fått ansvar for markedsføringa og mye mer, sier Nyvoll.

Mye spennende

Forskningsdagene skal engasjere både barn og voksne. Barneridning, Reisaskeid, Nord-Troms koneferansen og Landsbyspel er noe av det en kan delta på.

– Hva mener du er høydepunktene under Forskningsdagene?

– Hvis man skal trekke fram noe helt spesielt, så er det et arrangement i Storfjord som heter «Verdiskapning basert på natur- og kulturressurser». Distriktssenteret har laget en rapport der målet er å vise til læringshistorier og gi råd til myndighetene om hvordan man kan ta bruk i denne kunnskapen i kommunene. Vi håper spesielt at de som driver reiseliv og lignende møter opp.

Flere til realfag

Nyvoll trekker også fram «Researchers night» som arrangeres i neste uke.

– Da skal kjemielevene ved videregående vise eksperimenter og det blir pang, smell, røyk og eksplosjoner. Målet er å få flere til å velge realfag og kjemi, sier Nyvoll.

Framsenteret og Nordnorsk vitensenter kommer også til Forskningsdagene.

– Lokalene til Newton-rommet er ikke ferdige, men de har fått læringsmoduler som de kan ta med seg ut og reise rundt med i hele Nord-Troms.

Velferdsteknologi

– Det blir et miniseminar om velferdsteknologi. Det innebærer tre paraleller; UiT med forskningsprosjekt om bruk av teknologi i helse og omsorg, Nord-Troms kommunene som har inngått samarbeid om velferdsteknologi og den nasjonale satsinga som kom i vår. Nord-Troms videregående skole har nå et forprosjekt med en opplæringsleilighet, der elevene skal lære å bruke hjelpemidler. Hjelpemidlene gjør at en kan bo lenger hjemme når en er blitt gammel, samt at tida til hjelpepleierne kan brukes på en annen måte, slik at de får bedre tid, sier Nyvoll og legger til:

– Vi er helt avhengig av velferdsteknologi. Videregående har lokalene og er i ferd med å kjøpe utstyr for en begynnelse. UiT er interessert i å bruke disse rommene, slik at studentene kan bli bedre kjent med utstyret, i tillegg til at de ansatte i kommunen og pårørende kan se hva som finnes.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid for å få et komplett tilbud.

– Vi var i Tromsø på studietur for å se på hjelpemidlene som finnes. Det var blant annet sensorer i senga som sier ifra om den er blitt våt, matter på gulvet som registrerer om man går ut av senga og mye mer. Samtidig må det bygges opp en alarmsentral, for hvem skal ta imot disse alarmene?

Bedre tid

Hun håper at mange møter opp på miniseminaret.

– Det er mange fag i velferdsteknologi, for eksempel IKT og elektro med kabling og strøm. Men nå er det viktig å snakke om at velferdsteknologi kommer og ufarliggjøre det. Ingen skal miste jobbene sine og de ansatte skal få bedre tid til å ta seg av de eldre. Det skal ikke bli færre hender, men tida kan brukes annerledes og det skal være en gevinst.