Dom: Latare Prædicken. Confitent: 22. Efter Prædicken døbt et uægte barn Nom: Peder Test Otte Ericson Schorpen, Einar Olsøn, Anna Catharina Pedersd: Kirsten Mosesd: hvilchet barn tilhører et qvindemske fra Stavanger ved Navn Kirsten Joensd: og er fra Kleps Sogn; men har skriftesæddel fra Hr. Steenblock til Rhennesol, der er daterit d 10 augusti 1757, faderen til barnet skal være en matros ved navn Peder Olsøn men siges at være død, om dette er sandt vil tiden lære.
..Etter preken ble døpt et uekte barn navngitt av Peder Test, Otte Ericson Schorpen, Einar Olsøn og Anna Catharina Pedersdatter: Kirsten Mosesdatter. Barnet tilhører et kvinnfolk fra Stavanger ved navn Kristen Joesdatter. Hun er fra Klepp Sogn, men har skrifteseddel fra Hr. Steenblock til Rhennesol, som er datert 10. August 1757. Far til barnet skal være en matros ved navn Peder Olsøn, men han sies være død. Om dette er sant vil tiden vise.
Prestens tanker om kirkelivet i Nord-Troms på 1700-tallet
Dåp
Res. Kapellan Cornelius Olsen Duns skriver dette i Skjervøy kirkebok 4. Søndag i fasten, eller 3. Søndag før påske i 1758. Seks linjer tekst forteller volum om en hard skjebne lidd av kvinner vi slekter på.
Kirsten Joensdatter reiste altså fra Klepp, litt sør for Stavanger, den lange veien til Skjervøy hvor hun fikk døpt sitt barn utenfor ekteskapet. Der ble hun mottatt med den nedsettende betegnelsen «qvindemske» eller kvinnfolk, som ofte ble brukt om kvinner som ikke var «piker», «koner» eller «enker». Med andre ord: De utenfor systemet, som uverdig nok hadde gått hen og mistet markedsverdien sin.
Ansett som «uren»
Barn utenfor ekteskapet var ikke bare en religiøs, men også en juridisk affære. Danskekongen Christian Vs Norske Lov av 1687 knyttet stat og kirke tett sammen, og regulerte all seksuell aktivitet utenfor ekteskapet etter noen av de strengeste moralske kravene i Europa. Straffen for seksuell omgang mellom to ugifte var på seks riksdaler for kvinner, og tolv for menn ved første gangs forbrytelse. For en tjenestepike lå en årslønn på omtrent èn riksdaler. De som ikke kunne betale fikk fengselstraff eller satt i straffearbeid. I tillegg måtte både mann og kvinne stå til offentlig skrifte i kirken, og kvinnen ble ansett som «uren» til hun hadde giftet seg og fått døpt et ektefødt barn. Dette kommer fra 3. Mosebok, som sier kvinner er urene i barselperioden på 40 dager etter fødsel av en gutt, og 80 dager etter en jente. Selv Jomfru Maria måtte renses 40 dager etter Jesus fødsel. Etter at et ektefødt barn ble døpt ble moren «introdusert» for menigheten av presten og betraktet ren. Ugifte kvinner kunne ikke introduseres som følge av en eller annen umulig logikk som sikkert lød slik: «Dette er kona til ingen, derfor er hun ingen.» Menn slapp selvfølgelig billigere unna. Selv om boten for synd var høyere kunne han nekte farskap ved ed på tinget, og soldater og matroser var unntatt loven og bøter. Seksuell omgang mellom to ugifte, leiermål, ble regnet som en mindre alvorlig seksualforbrytelse. Sex mellom en ugift og en gift ble regnet som en alvorlig seksualforbrytelse, og derfor var det ofte best for en ugift gravid kvinne å hevde at barnefaren var en «død matros». Om ikke inndragelse av formue, fengsel eller straffearbeid virket avskrekkende nok: Utenomekteskapelige forhold mellom to gifte personer kunne straffes med halshugging av mannen, mens kvinnen ble lagt i en sekk og druknet.
Skrifteseddel
Med seg fra sør hadde Kirsten Joensdatter en skrifteseddel fra Hr. Steenblock, sønn av Hr. Steenblock fra en dansk prestefamilie. Hr. Steenblock den eldre hadde vært sogneprest i Telemark, og den yngre skulle senere bli sogneprest i Trondheim. Nøyaktig hvor Kirsten fikk sin forlatelse er vanskelig å si, siden den opprinnelig kirken på Klepp fra 1000-tallet i 1846 ble byttet ut med den nåværende, og kirkebøkene synes å ha gått ut med badevannet. Skrifteseddelen med de ærverdige referansene skulle fungere som bevis på at hun hadde stått offentlig til skrifte, før synderen flyttet til nytt sogn. På Skjervøy bar hun sitt barn frem til dåp slik loven krevde, uten familie som vitner, og ga barnet sitt eget navn. «Ekte» barn ble gjerne oppkalt etter besteforeldre eller nære slektninger, men mor må ha følt at skammen nektet barnet dette. Den ferske nordlendingen ble derfor hetende: Kirsten, datter av Moses.
Hvordan tiden skulle vise om matros Peder Olsøn var død eller ikke må være av hjemmesnekret logikk. Presten har likevel rett i en ting: Enten er man død, eller så blir man.