– Øksa mi er hundrevis av år gammel. Den har gått i arv i mange generasjoner. Bestefaren min byttet skaftet, faren min byttet øksehodet. Det er den beste øksa jeg har hatt, sier Ola Fjeldheim.

Vitsen er av eldgammel årgang. Det er en passende parallell til mye gammelt som kan repareres i generasjon etter generasjon – til slutt slik at kanskje ikke noen av delene stammer fra opprinnelsen. I gamle vinduer kan alt skiftes ut – glassrutene, trerammene, trepluggene, beslagene, skruene, vindusstiftene og kittet.

– Har du noen egnede redskaper, er det meste en grei oppgave når det gjelder rehabilitering av gamle vinduer, sier Fjeldheim, som er generalsekretær i Fortidsminneforeningen.

Han holder kurs i vindusreparasjon, blant annet, og har en generell innstilling til gamle, brukbare ting: De bør holdes ved like og restaureres ved behov.

Rammer og beslag

– Vinduer fra 1700- og 1800-tallet var som regel gode, flotte og solide. De ble satt sammen på en måte som gjør det ganske enkelt å ta dem fra hverandre, del for del. De ble laget for å kunne repareres, fastslår Ola Fjeldheim.

LAGET FOR VEDLIKEHOLD: Beslag er fjernet på et gammelt vindu, og rammen kan nå deles opp.

De fleste får til å bytte en knust glassrute, mener han. Og det finnes lure triks for å pusse opp gamle, flotte beslag. Å male på nytt er naturligvis det aller enkleste.

– Det mest arbeidsomme er å reparere ødelagt treverk i rammen. Hvis man synes det blir for komplisert, kan det være lurt å la en ekspert gjøre den jobben, mener Fjeldheim.

Om du vil prøve å bytte ut en skadd del av rammen, er tipset enkelt og greit å kopiere den ødelagte delen. Bruk i så fall svært tettvokst treverk. Gamle vinduer er som regel laget av god furu.

– Se først på tilstanden på vinduet. Skrap vekk løs maling, og bruk en kniv til å teste treverket. Dersom tuppen på kniven bare så vidt går inn i treet før den stanger, er treverket fortsatt bra. Går kniven dypere inn, er det fare for råteskader på rammen, sier vindusreparatøren.

Beslag som ser litt rustne ut, behøver ikke å være ødelagte. De kan pusses med en stålbørste, varmes opp (for eksempel med gassbrenner) og legges i linolje noen timer. Andre metoder finnes også.

Kronglass og kittlampe

Kanskje er det et 200 år gammelt vindu med kronglass du har. I så fall er det i dag ganske sjeldent og verdifullt – og var en luksusvare i sin tid.

Skal ett eller flere ruter tas ut, må det gjøres med nennsom hånd, selv om det ikke skulle være kronglass.

Først må kittet bort på begge sider av glasset. Det beste er å varme kittet opp med en «kittlampe», en varmelampe med infrarød stråling. Når kittet er passe varmt – i løpet av ett minutt eller to – blir det mykt og lettere å fjerne.

– Ikke bruk varmluftspistol, på grunn av risikoen for at glasset kan sprekke. Det beste er en infrarød varmelampe, sier Ola Fjeldheim mens han viser hvordan lampen fungerer.

KITT: Det er litt pirk å kitte, men det går bra med stødig hånd.

Etterpå skraper han varsomt vekk kittrestene med et hoggjern. Under kittet er glassene festet bak noen metallstifter som må trekkes ut med en tang. Til slutt lirker reparatøren ut den tynne glassruten, og pusser over faget der ruten satt.

– Dersom hele rammen i et slik vindu skal pusses opp, må alle glassene fjernes først. Da får du pusset og grunnet, og eventuelt byttet ødelagt treverk, uten at du trenger å være forsiktig med glassene, poengterer Fjeldheim.

Kitt og linoljemaling

En intakt treramme som er pusset og grunnet, er klar til å få rutene satt på plass igjen. Først legges linoljekitt mellom glasset og karmen, det vil si under ruta, før glasset presses ned i kittet og festes med noen stifter. Deretter tetter man med mer kitt mellom glass og karm. Kittingen er en aldri så liten kunst, men likevel ikke så komplisert som mange tror, ifølge Ola Fjeldheim.

Han ruller kittmassen til en lang, tynn pølseform som han legger inntil en av de fire kantene. Etter å ha dyttet kitt ned mot ramme og glass rundt hele ruten, bruker han en kittkniv til å lage kittfals – jevne skråkanter av kittet – på den siden av vinduet som vender ut.

BLIR MALING: Kokt, kaldpresset linolje og ulike typer fargepigmenter.

– Gamle vinduer har det best om de males med det nesten alle hus ble malt med i Norge før 1950-tallet, nemlig linolje med naturlige fargepigmenter. Det er et miljøvennlig naturprodukt. Sjekk at linoljemalingen er kokt og kaldpresset, og uten løsemidler. Du kan gjerne blande din egen farge – med kokt, kaldpresset linolje og mineralpigmenter, pluss en ørliten skvett med sikkativ, som er et tørkemiddel for linoljemaling, forteller generalsekretær Fjeldheim.

Det er noen timers jobb å pusse opp et gammelt vindu. Men resultatet blir bra om man gjør det riktig og sånn noenlunde nøye.

– Gamle vinduer er ikke vedlikeholdsfrie. Det betyr at man fint kan vedlikeholde dem, understreker Ola Fjeldheim.