Etter flere år med oppgang i antall lyngshestføll, skjer det nå en ny nedgang. I 2017 ble det født omtrent 102 føll av den nordnorske hesterasen, men til neste år er det ventet 80 føll. Alle de tre norske hesterasene har opplevd en nedgang, men mens fjordingen og dølahesten har stabilisert tallene sine har lyngshesten har fått en knekk det siste året.
– Det er kjempeskummelt. Det finnes bare en løsning på dette og det er å få flere hester. Da må man sørge for at det er flere som ha de hestene, sier Birgit D. Nielsen i Lyngshestlandet.
For at rasen skal kunne bevares for framtidige generasjoner er den avhengig av minst 200 føll årlig.Dyrlegen er likevel ikke overrasket over nedgangen i antall fødte føll.
– Det er som forventet. Det er et vanskelig marked. Man må jobbe strategisk og langsiktig på den samme veien over lang tid om man skal lykkes i markedet, sier Nielsen.
I 2012 og 2013 opplevde rasen en oppgang, men der stoppet det.
– Man må jobbe strategisk med markedsføring og omdømmebygging og det var vi i gang med. Vi begynte å se resultater, men så ble det slutt på begge deler.
Antall nye føll har svingt opp og ned siden 2014. I 2016 opplevde rasen et lite oppsving, men det tror Nielsen har bakgrunn i mange ildsjeler som trår til.
Dette er det ikke alle som klarer
- Vi har noen i organisasjonen som brenner for dette og som bedekker så mye som mulig når de hører at det går nedover, men om man ikke får solgt utenfor den basen med de som er veldig engasjerte så stopper det opp av seg selv. Og det er nok det vi ser nå, sier Nielsen.
Lavere føllprosent
Det Nielsen ser på som svært bekymringsfullt i utviklingen er føllprosenten, som er fertilitetstall for rasen hvert år. Hun forklarer at føllprosent for lyngshestene tidligere har ligget på langt over 70 prosent. Nordnorsk Hestesenter registrerte en nedgang i føllprosenten fra 70 prosent i 2016 til 66 prosent i 2017
– Det er ikke slett bra. Som dyrlege er det et stort rødt flagg og det er veldig bekymringsfullt. Det er gjerne første tegn på innavlsdepresjon, sier Nielsen.
Innavlsdepresjon innebærer at individene får for mange like gener. Om individer som pares har dårlige gener i forhold til fruktbarhet vil avkommet få dobbelt opp med de dårlige genene. Nielsen understreker at når rasen er såpass liten vil den være innavlet til en viss grad.
– De som har drevet med avl av rasen har vært dyktige på å få rasen så lite innavlet som den kan være. Like vel er jeg redd for at dette kan være tegn på innavlsdepresjon, sier Nielsen.
Strategisk markedsføring
For å få bukt med nedgangen er lyngshesten avhengig av at flere vil eie den. Nielsen sier kontinuerlig og strategisk markedsføring og omdømmebygging er viktig for å berge rasen.
– Det er det fagfolkene sier må til, og vi blir bare mer og mer sikker på at det er det som skal til. Vi må få flere til å få lyst på lyngshest. Når markedet er villig og etterspør hesten, da vil det være et incitament for å produsere, sier hun.
Fart og spenning for store og små
Foreningen Reisaskeid arrangerer skeidkonkurranser i Nordreisa og bidrar i dette arbeidet. Den konkurranseformen går på å vise fram de beste egenskapene blant de norske hesterasene. Nemlig at de er arbeidsvillige, god i terrenget og kan skifte fra høy til rolig intensitet.
– Det er viktig å hele tiden komme med små drypp i media og med skeid slik at folk hele tiden blir påminnet.
– Det er reddbart
På slutten av 60-tallet var hesterasen enda mer truet. Da var antallet hester nede på under 100 individer.
– Det er reddbart, helt klart. Når rasen var mulig å redde da det var rundt 100 hester er det mulig å redde den nå når det er over 2000 hester.
Likevel sier Nielsen det nå er et mer utfordrende marked sammenlignet med slik det var for 40 år siden.
Lyngshestens redningsmann
– Da det var rundt 100 lyngshester igjen var det liten konkurranse fra andre raser. Da gjaldt det bare å få produsert mest mulig. Slik er det ikke nå.
I Manndalen var det særlig mange gode avlsdyr. Dette spilte en stor rolle for at hesterasen overleve og ble en av Norges nasjonale hesteraser. Fredag 27. oktober inviterer Nord-Troms museum og Lyngshestlandet til utstillingsåpning i Manndalen, bygda som ble så viktig for lyngshestens overlevelse.
Skal nå fortelle Lyngshestens fortellinger
Kutt på 600 000 kroner
I statsbudsjettet er det lagt opp til en nedgang av foreslåtte bevilgninger til det nasjonale senteret for lyngshesten (Nordnorsk hestesenter) og Norsk fjordhestsenter. Det er forslått at begge vil få et kutt på 600.000 kroner hver i 2018.
– Det er helt klart negativt. Det har mye å si når man skal jobbe for en hesterase.