I 2000 vedtok idrettsstyret i Norges Idrettsforbund egne retningslinjer mot trakassering og overgrep for idretten i Norge. I en pressemelding opplyser idrettsforbundet at de tar seksuell trakassering og overgrep på alvor.

- Alle i norsk idrett har ansvar for at retningslinjene gjøres kjent og overholdes. Du kan ikke være nøytral til seksuell trakassering og overgrep! Enten reagerer du, eller så støtter du uakseptabel oppførsel, sier idrettspresident Tom Tvedt i Norges idrettsforbund.

Skjer i idretten

Den siste måneden har den internasjonale #meetoo-kampanjen satt fokus på seksuelle overgrep og trakassering, og flere kvinner har gått sammen om et oppgjør med trakassering og overgrep i deres bransjer.

Norges idrettsforbund har over 1,9 millioner medlemmer. De har lenge tatt denne problematikken på alvor.

- Seksuell trakassering og overgrep skjer dessverre også i idretten. Derfor er det svært viktig at vi i Idretts-Norge minner oss selv på at alle har et ansvar for å sørge for at våre barn, unge og voksne opplever en trygg idrettsarena – fri for seksuell trakassering og overgrep. Det er nulltoleranse for diskriminering og trakassering i norsk idrett, sier Tvedt.

Følgende retningslinjer gjelder i hele norsk idrett:

  1. Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende.

  2. Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket.

  3. Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.

  4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuelle orientering på en negativ måte.

  5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet.

  6. Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen.

  7. Vise respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.

  8. Unngå doble relasjoner. Dersom et gjensidig forhold etableres bør situasjonen tas opp og avklares åpent i miljøet.

  9. Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur.

  10. Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene. Støtteapparatet (trenere, ledere, tillitsvalgte, funksjonærer, dommere, foreldre mfl.) har hovedansvar for at retningslinjene gjøres kjent og overholdes i organisasjonen/idrettsmiljøet.

Retningslinjene ble først vedtatt i 2000, men ble revidert i 2010.

- I 2008 tok kvinneutvalget i NIF, ledet av professor Kari Fasting ved Norges idrettshøgskole, initiativ til å revidere retningslinjene fra og med 2010. Bakgrunnen for dette var ny forskning og kunnskap, konkrete saker innen idretten og NIFs innføring av politiattest for trenere og ledere, forteller Tvedt.

Nettbasert varslingskanal

Idrettsforbundet opplyser at de jobber med å utvikle en anonym nettbasert varslingskanal for alle ansatte i Norges idrettsforbund som vil være klar før utgangen av nyttår. Foruten å fungere som en intern varslingskanal, kan også personer utenfor organisasjonen varsle om kritikkverdige forhold tilknyttet ansatte i NIF.

Kortfilmer

Idrettforbundet har også laget fem kortfilmer om temaet. Kortfilmene er laget med tanke på å bli brukt til trener- og lederopplæring. Kortfilmene kan du se her.

- Filmene er enkle verktøy som er alt idrettslag trenger for å ta opp temaet på en samling for trenere eller utøvere i idrettslaget. Det er viktig at retningslinjene er kjent, og at trenere og ledere har reflektert over de risikosituasjonene som filmene tar opp, sier rådgiver Håvard B. Øvregård, som også var med på å utforme retningslinjene.