Øystaten Saint Vincent og Grenadinene er et spennende reisemål for en øyelsker. Her får man ikke bare et mangfoldig arkipelago med 32 øyer, regnskog og kritthvite strender. Men også musikk – overalt!

Tonene og rytmene strømmer mot meg fra alle kanter når jeg går gjennom de trange gatene i hovedstaden Kingstown på Saint Vincent. Steelband-trommene er et markant innslag. Og taxisjåføren rekker en hel avhandling om sin kjærlighet til den langsomme lyriske calypsoen, den raskere socaen og den allestedsnærværende reggaen før han slipper meg av ved gamle og sjarmerende Grand View Hotel, som ligger innhyllet i grønnsvær på en odde ved Villa Beach.

– De fleste turister kommer aldri lengre enn til Barbados, men om de bare kjente til en brøkdel av hva Saint Vincent tilbyr, ville de satt seg på første fly hit, hevder han hotellets eier Tony Sardine når jeg sjekker inn.

Alle er velkomne

Tobago Cays utenfor hovedøya Saint Vincent er alle seileres våte drøm og et paradis for dykking og snorkling. Hit kommer man lettest med båt, som kan leies med eller uten kaptein om bord. Havet glitrer i strålene fra den synkende sola når vi nærmer oss øya. Vi legger oss på svai for en middag om bord.

Etter et avkjølende bad i krystallklart vann seiler vi videre til Bequia, den nest største øya, der vi ankrer opp i Admiralty Bay. I havnebyen Port Elisabeth stikker jeg innom baren Frangipani Bar og bestiller en rompunsj, Karibias klassiske drink som lages på fruktjuice og rom.

– Mange kjendiser har vært innom her gjennom årene, forteller bartenderen Sabrina Michell.

Oprah Winfrey, for eksempel, var nærmest ubemerket innom baren da hun var på øya med yachten sin.

– Her er det enkle forhold og svært sjelden paparazzier i buskene. Derfor kjenner alle seg velkomne, enten det er Mick Jagger, Tiger Woods eller en vanlig turist, mener Sabrina.

Skandinaver

Bequia har gjennom årene også blitt oppsøkt av mange skandinaver. Vi møter blant annet svensken Gert Ludicke, som kom hit for 25 år siden og slo seg ned for godt. Han driver en av restaurantene og barene i Port Elisabeth, Papas, som ligger vakkert til med utsikt over Admiralty Bay.

– Enten så elsker man øya og kommer hit igjen og igjen, eller så blir det med det ene besøket, sier Gert.

– Etter en nedgang i noen år begynner flere skandinaver å finne veien hit igjen, men noen masseturisme blir det aldri snakk om, tror han.

Manga kvier seg for flyreisen, som er lang og ikke like rimelig som en chartertur til Den dominikanske republikk.

Gert driver restauranten sammen med sin kone. De stenger aldri baren før siste gjest har gått. Han er dessuten hockeyfan og passer på ikke å gå glipp av matchene med favorittlagene Leksand og Detroit Red Wings, selv om han befinner seg i tropene.

– Det er det nærmeste jeg kommer den nordiske vinteren og kulden, sier han og tørker svetten av pannen.

En tidsreise

Fra sandstranden i Friendship Bay er utsikten bedårende utover bukta og mot øya Mustique. Her i Friendship Bay har Gerts landsmann, Bengt Mörtstedt, satset alt han har på å bygge opp Bequia Beach Club Resort, som er blitt øyas mest luksuriøse hotellanlegg. Han driver også Jack’s Bar i Princess Margret Bay.

– Bequia er som en reise tilbake i tiden, til Karibia slik det var for lenge siden. Jeg forelsket meg i øya under en seilas i disse farvannene i min ungdom, forteller Bengt.

Faktisk har Saint Vincent og Grenadinene hatt en spesiell kobling til Skandinavia helt siden den svenske arkitekten Arne Hasselquist begynte å bygge villaer på øya Mustique i slutten av 1960-tallet. Den første var villaen «Les Jolies Eaux», bestilt av engelske prinsesse Margaret (1930-202). Deretter tegnet han flere villaer på øya, blant annet Mick Jaggers Stargrove og Tommy Hilfigers palasslignende hus. En av Hasselquists egne villaer, Shogun, ble kjøpt av David Bowie.

Det er fullmåne over Admiralty Bay da jeg slår meg ned på Papas veranda og bestiller dragefisk med brødfruktgrateng. Etterpå kryper jeg inn under moskitonettet og sovner til rytmene fra barene inne i Port Elisabeth. Calypsokongen Mighty Sparrows «Sailor» setter kveldens punktum for min karibiske odyssé.

KARNEVAL: Karnevalstiden på Saint Vincent er i slutten av juni og begynnelsen av juli hvert år. Da fylles gatene i Kingstown av steelband og kostymekledde mennesker. Foto: Jörgen Ulvsgärd
MØTEPLASS: Marias Bar ligger strategisk til midt i den lille havnebyen Port Elisabeth på Bequia. Fra verandaen har du utsikt over seilbåtene som ligger på svai i Admiralty Bay. Foto: Jörgen Ulvsgärd
VARMT VANN: Vanntemperaturen i Saint Vincent og Grenadinene pendler året rundt mellom 27 og 30 grader. Forholdene er perfekte for dykking og snorkling, og artsrikdommen i havet er stor. Foto: Jörgen Ulvsgärd
GRENADINNE: Karibias vakreste øyverden heter Grenadinene. En tur i disse farvannene er enhver seilers våte drøm. Foto: Jörgen Ulvsgärd
SKANDINAVISK INNSLAG: I den populære restauranten og baren Papas i Port Elisabeth på Bequia regjerer svenske Gert Ludicke sammen med sin kone. Foto: Jörgen Ulvsgärd
NYTTIG NØTT: Kokosnøtter er det rikeilig av i Karibia. Her er leveransen til en av barene i Port Elisabeth. Foto: Jörgen Ulvsgärd
LIVSNERVEN: Musikken er det viktigste språket og selve livsnerven i tilværelsen i Karibia. Toner og rytmer høres overalt på gatene i hovedstaden Kingstown. Foto: Jörgen Ulvsgärd
UBERØRT: Er man på båttur i skjærgården i Grenadinene, er det herlig å gå i land på en av de ubebodde øyene rundt Tobago Cay. Foto: Jörgen Ulvsgärd