ITROMSØ: For flere enn venstresiden i Finnmark, ble årets stortingsvalg en nedslående affære. Håpet var at en Arbeiderparti-regjering ville reversere den borgerlige regionsreformen i nord.

– Det var tungt. Vi hadde sett for oss at vi med en valgseier ville unngå den situasjonen vi er i nå. Nå som også representantforslagene om å stoppe sammenslåingen er nedstemt i Stortinget, må vi bare ta innover oss at det ikke er noen vei tilbake, forteller Vassvik.

Samtidig med prosessen i Stortinget, har forhandlingsutvalget fra Finnmark, under Vassviks ledelse, møtt fylkesrådet i Troms for å diskutere veien videre.

Partene var enige om å forsøke å spikre ei felles innstilling til fylkestingene i desember. På agendaen sto blant annet fylkesnavn, styreform, hovedsete, antall representanter til det nye fylkestinget og organisering av fellesnemnda som skal ta sammenslåingsarbeidet videre. Etter tre møter i november trakk imidlertid Vassvik og Finnmarks-delegasjonen seg fra forhandlingsbordet. Begrunnelsen var for stor avstand mellom partene.

– Hva skjedde?

– På det tredje møtet registrerte vi at vi hadde dårlig tid og at vi egentlig ikke hadde gått dypt nok inn i noen av temaene. Vårt ønske var at liketallsprinsippet skulle ligge til grunn for sammensetningen av fellesnemnda, men det gikk ikke fylkesrådet med på.

– Ifølge møteprotokollene var Troms villige til å vurdere ei fellesnemnd med like mange medlemmer fra hvert fylke. Det stemmer?

– Ja, men vi fikk det aldri skriftlig fra dem.

Etter bruddet, gikk fylkesrådsleder Willy Ørnebakk ut og sa at det var uholdbart å forlange at fylkene skulle være like parter så lenge fellesnemndas mandat ennå var uavklart.

– Vi mener på vår side at sammensetningen er viktigere enn mandatet – som i siste instans styres av størrelsen på nemnda. Jo større nemnd, desto videre mandat.

– For oss er det viktig å anerkjennes som en lik part i det arbeidet som skal gjøres. I tillegg handler kravet om å kompensere for et demokratisk underskudd. Bruker man kjøttvekten kommer vi dårligere ut, men Finnmark er likevel et stort fylke. Hadde man kun tatt hensyn til folketall, hadde vi aldri hatt fem representanter på Stortinget.

– Lik representasjon var ikke det eneste kravet dere kom med.

– Nei, vi gikk også inn i forhandlingene med krav om Vadsø som politisk og administrativt hovedsete og formannskapsmodellen som styreform.

– Utfordrende krav. Var det et forsøk på å trenere forhandlingene fram til Stortinget hadde behandlet representantforslagene?

– Nei, vi har lagt alle ressurser inn i forhandlingene. Jeg skal gjerne innrømme at sammenslåingen innebærer en sorgprosess for veldig mange. Det er stor motstand mot reformen og det kommer det nok til å være fremover også – mange stiller seg uforstående til prosessen. Vi som skal lede fylket er likevel nødt til å innta en annen holdning. Vi har måttet riste det av oss og forsøke å få det beste ut av det.

– Kravene har blitt omtalt som maksimalistiske og urimelige. Hva tenker du om det?

– Vi gikk hardt ut med å si at vi skulle ha hele hovedsetet i Vadsø, men vi skjønte fort at vi måtte gi oss på det. Vi kom derfor med et nytt forslag om å dele hovedsetet, med politisk ledelse i Tromsø.

– Det handler om at vi ikke kan overse Vadsø og Øst-Finnmark, hvor vi har bygd opp kompetanse over flere år og har en fullgod organisasjon på alle plan.

– Din partifelle i forhandlingsutvalget, Geir Ove Bakken, har etter bruddet sagt at Troms oppførte seg arrogant og ikke viste tegn til raushet. Er det en oppfatning du deler?

– Ja, delvis. Vi følte ikke at vi nådde fram med forhandlingene. Vårt standpunkt ble ikke tatt hensyn til i det hele tatt. Det virket for oss som om vi var del av en innlemmelse i Troms fylke og ikke en sammenslåing.

I sin vurdering av forhandlingene, skriver Troms fylkesråd at Finnmark fremsto som mindre kompromissbaserte enn Troms og at dette preget prosessen. I innstillingen til fylkestinget heter det blant annet at kravene Finnmark fremmet ikke ble underbygget med nærmere forklaringer om hvordan de skal bidra til å svare på utfordringer regionen står overfor.

– Det synes jeg er helt søkt. Vi har lagt fram gode forslag og synliggjort hva vi mener, men fylkesrådet hevder at de ikke forstår det. Jeg synes det er rart at de ikke ser at Finnmark ønsker å være mer enn bare et avdelingskontor på lik linje med Harstad og Finnsnes. Det er nødt til å ligge mer i sammenslåingen for oss enn bare det; vi ønsker en hånd på rattet.

– Torsdag vedtok fylkestinget i Finnmark at utvalget skal ta initiativ til nye forhandlinger med Troms etter bruddet. Hva vil være annerledes denne gangen?

– Det kan alltid være godt å ha hatt en liten «time out» etter såpass intense forhandlinger som det vi hadde. Etter en pause kan vi komme til et vendepunkt, selv om jeg opplever, da sett i lys innstillingen til fylkestinget i Troms, at vi kanskje står lenger unna hverandre enn noen gang tidligere.

– Fylkestinget vedtok også at fylkesordføreren skal be om et møte med kommunalminister Jan Tore Sanner?

– Ja, det stemmer. Delvis for å informere om hvor vi står i prosessen, og delvis for å be om veiledning og råd for arbeidet videre.

– Det er ikke en fallitterklæring at man må be Oslo om hjelp?

– Nei, det tror jeg kan være veldig greit. Det er Sanner og departementet som styrer denne prosessen, selv om de sier at det er fylkene som må finne ut av det selv. Det kan også være godt å få en tredjepart inn for å se på ting med nye øyne. Departementet har lang erfaring med slike prosesser – det er kjente problemstillinger for dem.

– Dersom dere ikke kommer til enighet og departementet ender opp med å avgjøre saken, er det stor sannsynlighet for at Tromsø får hovedsetet ettersom Vadsø fikk Fylkesmannen. Har du gjort det noen tanker rundt det?

– Jeg ønsker ikke å spekulere i hvilken vurderinger departementet vil gjøre i et slikt tilfelle. Først må vi se på hva vi får til rundt forhandlingsbordet. Vi har fått en sterk oppfordring fra fylkestinget om å legge godviljen til, uten at jeg vet hva det konkret innebærer. Dette er tross alt en sak med to parter, og det er ikke bare vi som må lempe på kravene.

5 kjappe

Hvor går din drømmeferie?

Nå skal jeg sette meg på et fly til Gran Canaria om to timer, men det er kanskje mer et hvilehjem enn drømmeferien. Nei, det tror jeg må bli en tur med Hurtigruten mellom Færøyene, Island og Grønland.

Hvordan er dine medievaner?

Jeg hører mye på radioen og prøver å få med meg nyhetssendingene. Ellers liker jeg tradisjonell TV og nyhetssendingene der, spesielt «Dagsnytt 18». Jeg er også veldig glad i film.

Hva er favorittboken din?

«Seierherrene» av Roy Jacobsen.

Hva er du mest stolt over?

Det må være barna mine.

Hva gjør deg sint?

Urettferdighet og at folk blir behandlet dårlig.