Langs den subtropiske Jeju-kysten finnes sandstrender, klipper og fossefall. Samtidig er det frodige innlandet spekket med vulkaner; her er ikke mindre enn 368 stykker. Ingen av dem har hatt utbrudd de siste tusen årene. En av de mest populære vulkanene er Seongsan Ilchulbong, soloppgangstoppen. Den ligger på en halvøy, og toppen når du etter 500 trappetrinn. Det er en rimelig innsats for utbyttet. Herfra har du flott utsikt over øyas innland, det åpne havet og det skålformede krateret som er dekket av frodig grønt. Mange skoleklasser er på besøk samtidig som oss, i sine skoleuniformer danner de unge en blåhvit, fnisende bølge som skyller utfor trappene på veien ned.

Dykkerkvinner

I fiskerbyen ved foten av vulkanen ligger flere fiskerestauranter. De ser mer ut som bilselskaper fra utsiden, men skal være noen av øyas beste. I et stort lokale med åpent kjøkken står et langbord, i den andre enden er det en hevet plattform for dem som foretrekker å sitte på gulvet på tradisjonell måte.

En rekke småretter, banchan, ender raskt opp ved bordet vårt. Haemul pajeon er en deilig, sprø grønnsakspannekake. Tynne tunfiskflak på toppen beveger seg i varmen fra støpejernspannen og gir et nesten levende inntrykk. Smørgrillet abalone, sjøøre, ser ut som muslinger fra blåskjell, men gir mer tyggemotstand og smaker som en blanding av blekksprut og kamskjell. Akkurat disse er blitt dyrket økologisk på fastlandet, men det finnes også ville sjøører utenfor kysten av Jeju. Det er imidlertid kun haenyeos, øyas egne tradisjonelle dykkerkvinner, som har lov til å fange dem.

Hvis du kjører bil på Jeju, kan du se de ikoniske kvinnene overalt. På havet ved lysende oransje flytebøyer mellom dykkene, eller sittende på firhjulinger og lastebilflåter på vei hjem med fangsten. Det finnes også massevis av statuer som hyller disse havets bestemødre, som forsynte familier med mat, selv i vanskelige tider. Gjennomsnittsalderen til Jejus haenyeos er rundt 65 år, og de fisker helt uten annet dykkerutstyr enn våtdrakt og dykkermaske.

Svarte griser

Et annet populært lokalt produkt er svinekjøtt. Jejus svarte griser er velkjente i hele Korea og sies å ha et spesielt velsmakende og mørt kjøtt. På en av Jeju Citys mange bbq-restauranter er kullgrillene montert i bordet. En stor vifte er trukket ned fra taket, og du griller kjøttet ditt selv, mens du drikker øl eller tradisjonell soya, en slags svak vodka laget av ris.

Det forhåpentligvis ikke brente kjøttet blir så dyppet i noen av de deilige sausene som kommer som tilbehør. Det blir noen sotete svinekjøttbiter før vi får til grillingen, men så er det både kjempegodt og trivelig.

Flyter i vannet

Som seg hør og bør for en bryllupsreisedestinasjon av rang, har Jeju også et stort tilbud av sparesorter. På We Resort i sør er man inspirert av vannbehandlinger fra både Asia og Europa.

Jeg får stige ned i et kroppstemperert basseng under et buet tak, armer og bein plasseres i flytende puter, så jeg flyter uten anstrengelse. En terapeut i våtdrakt gir meg en massasje i det lunkne vannet til lyden av klassisk musikk, det er som å flyte i en enorm livmor.

I andre behandlingsrom blir vi massert av vannstråler fra omtrent alle vinkler, får små elektriske støt fra en undervannslenestol og avslutter det hele med en tropisk regndusj.

70 museer

Innbyggerne på Jeju hevder vanligvis at de har en overflod av vind, stein og kvinner. Jeg vil gjerne legge til museer. Siden øya er relativt liten, har man ingen stor produksjon av varer som kan selges til turister, så de 70 museene er på mange måter et smart trekk for øyas økonomi. I tillegg til at museene tiltrekker seg folk og tilbyr mange jobber, er denne typen turisme mer miljøvennlig enn suvenirshopping.

Vi besøker teplantasjen O’Sulloc, som betyr «Å, hvilken grønn te i snøen» i det poetiske koreanske språket. I tillegg til å vandre mellom plantasjene kan du her også fordype deg i verdens tehistorie på museet, ta en kopp i kafeen eller prøve deres saftige, kremete softis smaksatt med grønn te.

Love Land

Da Bum-yong Sung kom til Jeju fra Kina på 1960-tallet, ble han så forelsket i øya at han bestemte seg for å bli og anlegge en bonsaihage. Nå, cirka 50 år senere, er han en pioner med 30 gartnere. Hans hage, Spiritual Gardens, er ekstra fin å besøke når det regner, siden de klorofyllstinne fargene blir enda rikere i regnet.

En tur gjennom hagen med Bum-yong Sung betyr hyppige avbrudd, da han stadig blir bedt om å stille opp på selfies med kvinnelige hageentusiaster. Sung forteller at man skal kikke på bonsaitrær i øyehøyde, starte nede ved stammen og følge stammen oppover. Derfor har han plassert hver plante på en søyle.

Vårt siste museumsbesøk blir Love Land, der hovedattraksjonen er store skulpturer av to eller flere deltakere i mer enn eksplisitte stillinger. Et slags lynkurs i sex for alle par på bryllupsreise som kommer hit. Et minne å ta med hjem? Jo, det finnes en veldig populær suvenirbutikk her også.