Landbrukspolitikken nasjonalt og høy gjennomsnittsalder lokalt slår uheldig ut.

– For meg er det viktig å bidra til at forholdene legges godt til rette for en av de største næringene i Lyngen. Vi står for 85 årsverk. Med ringvirkningene blir tallet doblet.

Han driver et forholdsvis stort sauebruk i Oksvik. Han hadde tidligere flere verv nasjonalt. Som lokalpolitiker er han inne i sin første periode med plass i formannskapet for Kristelig Folkeparti.

Dramatisk

Statistikken viser at det for ti år siden var 68 gårdsbruk i Lyngen. Nå er tallet nede i 43. Inkludert er ni ku- og seks geitbruk. Gris er blitt helt radert bort.

– Særlig nedgangen i antall bruk som produserer kumelk, er dramatisk. Dette er veldrevne bruk, som vi må prøve å beholde. Landbruket leverer like stort volum som for ti år siden, selv om det fordeles på langt færre bruk.

– Gårdene blir stadig større?

– Regjeringen legger opp til ei slik utvikling. Lokalt er smertegrensen passert. Større bruk betyr veldig mye arbeid og veldig lite fritid. En bonde kan ikke overleve økonomisk ved å jobbe bare 37,5 timers uke.

Størst frihet

Eirik Larsen mener det er av stor betydning å trekke egne barn tidlig inn i gårdsarbeidet. Det kan øke muligheten for at neste generasjon på sikt overtar.

– Utfordringen er at flere setter større krav til mer ferie og fritid. Jeg blir urolig når bønder under 50 år gir seg.

Han påpeker at kravet om større volum nødvendigvis betyr mer jobbing.

– Reduserer vi produksjonen, blir økonomien så svak at det blir nødvendig å ha en annen jobb ved siden av.

Han vil uansett ikke svartmale situasjonen.

– Jeg opplever størst frihet i de seks-syv ukene på høsten med sauesanking. Jeg føler det som en ferie. En forklaring er at jeg liker å gå i fjellet. Vi må framsnakke landbruket for bedre kunne opprettholde næringen.

Nisjeproduksjon

Eirik Larsen trekker også fram at han og to brødre har nisjeproduksjon i samarbeid med Eide Handel på Kvaløya. Høy kvalitet på lammekjøttet er fremste suksessfaktor gjennom tolv år.

– Både vi og butikken får bedre betalt for kjøttet. Jeg er stolt over samarbeidet. Ikke alt av vårt kjøtt holder standarden vi forbinder med Alpelam.

– Hva er konsekvensene når det blir stadig færre bønder?

– Fagmiljøet og samholdet svekkes. Da jeg i år 2000 var leder for Lyngen Sau og Geit, hadde vi over 100 medlemmer. Nå er vi nede i 35.

Larsen minner om at Lyngen skal være fri for rovdyr.

– Fylkesmannen tar ikke sitt ansvar og beskytter næringen. Tap av husdyr på beite rammer bonden både økonomisk og psykisk. Rein på halvøya om vinteren innebærer at rovdyr søker til området. Senest for ei uke siden kunne det dokumenteres at en rein var tatt av gaupe.

Stor forskjell

Larsen understreker viktigheten av å beholde melkebøndene, og håper aller helst at det igjen blir liv på nedlagte bruk.

– Hvordan ser du på framtida for lokalt landbruk?

– Politikken nasjonalt med krav om stadig større enheter bekymrer. Geografi og klima gjør at det er stor forskjell å drive i Lyngen sammenlignet med Jæren. Høy alder og fremtidige generasjonsskifter skaper utfordringer. Vi må uansett gjøre det vi kan for å beholde veldrevne gårder i Lyngen, forteller Eirik Larsen.

Offensiv kommune

Eirik Larsen er stolt over at Lyngen kommune viser en veldig offensiv tilnærming til landbruket.

– Vi har landbrukssjef i full stilling, noe som slett ikke er tilfelle i andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med.

Han minner om at lokalpolitikerne i de to siste årene har bevilget 200.000 kroner i tilskudd til nydyrking. Et rovdyrutvalg har fokus på sitt fagfelt.

Larsen driver med turisme i mindre målestokk. Ei moderne hytte like ved sjøkanten er jevnlig besøk fra hele verden. Ekstrainntekten er nyttig å ta med seg.

– Et viktig element er at turister setter stor pris på velholdt kulturlandskap. Hvis husdyrene blir borte, vokser småkratt fram og terrenget blir mindre fremkommelig, sier Eirik Larsen.