Vi sitter sammen med en knippe ildsjeler fra Skardalen bygde- og kulturlag som er godt i gang med restaurering av et gammelt steingjerde. Området heter Aidegasska, og betyr området mellom to gjerder.

– Fra gammelt av gikk det to steingjerder fra utmarksområdet og ned til sjøen hvor sauene kunne spise tang og få i seg salt, forklarer Ruth Larsen. Arbeidet med gjerdet ble startet opp i sommer, og dugnadsarbeiderne har trua på at de skal få ferdig prosjektet i løpet av høsten.

Nasjonal uvalgt kulturlandskap

Den lille bygda i Kåfjord ligger idyllisk mellom fjord og fjell, og for noen er nok stedet kun en kort 60 sone mellom Birtavarre og Manndalen. Men Skardalen er også en historisk vandring gjennom et kulturlandskap som de siste åra har blitt godt ivaretatt, mye takket være ildsjeler som ikke ville at bygda skulle dø ut og gro igjen.

– I 2009 fikk vi tilbud fra regjeringen om å bli Nasjonal utvalgt kulturlandskap som eneste bygda i Troms, noe som vi takket ja til, forklarer Idar Pedersen. Skardalen ble valgt for å representere den sjøsamiske jordbrukshistorien i landsdelen, og ifølge Pedersen var det på grunn av at mye av de gamle småbrukene med naust, fiskegjelder og innlandsbeite var intakt.

Bygdelaget satte straks i gang med restaureringstiltak, og har i løpet av de seks åra gjort mye for å få Skardalen slik bygda var inntil veiutbyggingen startet på 60 tallet. Men ennå gjenstår det en del prosjekter som ildsjelene har planer om å sette i gang med, blant annet en stor båtgamme.

Når vi ber dem å liste opp restaureringsarbeidet som er gjort siden oppstarten, blir det fort å komme ut av tellingen. Men sammen klarer de å oppsummere ei liste som inneholder både stø, flere hus og fjøs, naust, uthus og gammer, veier og stier og flere gamle trebåter.

– Og litt spøkefullt kan man si at Skardalen er den bygda med flest skilter per innbygger, påpeker Idar Pedersen. For rundt omkring i Skardalen er de fleste områdene skiltet med navn på stedet, til nå over 90 stykker, og alt er skiltet på samisk.

– Det fordi alle stedene kun har samisk navn, tilføyer han.

Gammelt slåttelandskap

Bebyggelsen i Skardalen ligger i en til dels bratt skråning ned mot sjøen, og mye av det opprinnelige beiteområdene som fra gammelt av ble overflatedyrket, er blitt bevart nettopp på grunn av dette. Industriell landskap med store maskiner er nemlig ikke mulig i bygda, og gammel slåttelandskap har fått overleve.

– Det er også grunnen til av man finner mange blomsterenger i Skardalen fordi det ikke er mulig å høste jorda med tyngre maskiner, forklarer de.

En stor utfordring

Og blomsterenger, restaurerte småbruk og gamle turstier i et idyllisk landskap har gjort sitt at Skardalen blir besøkt av mange turister gjennom hele sommerhalvåret. De siste åra har minst fem store grupper vært på kulturvandring gjennom bygda, og i tillegg hender det ofte at turister stanser opp for å ta del i en kulturskatt fra Nord-Norge.

– Men der ligger også en stor utfordring for bygdelaget, påpeker Per Larsen. Han ser at bygda mangler både gode parkeringsmuligheter for å få biler unna E6, samt også gode infotavler ved parkeringen som gjør folk blir mer oppmerksom på stedet. Larsen sier de har vært i dialog med Kåfjord kommune, men foreløpig har ingenting skjedd.

– Men det vil nok komme det også, tilføyer han. Når man ser hva som er gjort i Skardalen siden 2009, har man ingen grunn til å tvile på det.