Onsdag klokken ni startet aksjonen med å gjøre Skibotnvassdraget og alle vassdrag i nærheten av denne fri for lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Aksjonen er den største i landet rent geografisk hvor all fisk skal drepes i åtte elver i Storfjord og Lyngen.  Det tredje forsøket på å oppnå det nasjonale målet om å bekjempe denne parasitten skal gi resultater, følge fagansvarlig i fylkesmannens miljøvernavdeling, Knut Nergård.

– Vi er pålagt fra regjeringen å hindre spredning i henhold til handlingsplanen, og det skal vi gjøre, sier Nergård på et folkemøte ved Otertun tirsdag ettermiddag. Med det sier han også at deres overordnete mål ikke er å lage gode lakseelver verken i Skibotnelva eller Signaldalselva.

Bedre kompetanse

Informasjonsmøtet tirsdag er ment å gi inviterte grunneiere, brukere av elva og berørte innbyggere en grundig informasjon om arbeidet som nå skal pågå frem til 2. september.

Tidligere har det vært avholdt flere folkemøter, hvor flere grunneiere har ytret stor motstand mot rotenonbehandlingen.

– Og vi forstår at folk er skeptisk, men vi har fått en helt annen kompetanse på rotenonbehandling siden sist det ble gjort et tiltak i Skibotnelva, forklarer Nergård, noe som Jarle Steinkjer fra Miljødirektoratet og Kjetil Skår fra Veterinærinstituttet underbygger.

Miljødirektoratet med ansvar for bekjempelsen av gyro og Veterinærinstituttet med fagekspertisen på arbeidet forklarer hvordan kompetansen de siste 20 åra har utviklet seg, både ved bruk av høyere konsentrasjoner av rotenon, mer kartlegging i forkant av tiltak og dobbelt behandling.

– Etter at Skibotn er ferdig, gjenstår syv vassdrag med gyrosmitte, og det er et bevis på at vi er i ferd med å lykkes, mener seniorrådgiveren fra Miljødirektoratet, og viser til at tallet på gyroinfiserte vassdrag etter 1975 har vært oppe i 49.

Mye gift

Totalt 25 000 liter rotenon skal slippes ut i de åtte vassdragene i Storfjord og Lyngen fordelt på to år, og ifølge Veterinærinstituttet som har 110 godt trent resurspersoner på plass, har gjennom de siste tre åra gjort møysommelig kartlegging, og sikret seg stamfisk av laks, ørret og røye.

Etter rotenonbehandlingen skal det først drives massivt opprydningsarbeid av død fisk, før det skal settes ut fisk. Fagmyndighetene mener at i løpet av to år skal fisk igjen gå opp elvene i Storfjord.

Men både Skår og Nergård opplyser at de neste fem åra vil det bli gjort en rekke undersøkelser med prøvefiske og analyser, og først etter det kan de friskmelde Skibotn- og Signaldalselva.

En nødvendighet

Fagmyndighetene mener at den eneste måten å utrydde lakseparasitten på er å drepe all fisk i elven.

– Før eller siden vil andre og nærliggende elever bli smittet. Det er bare et spørsmål om tid, sier Nergård til avisen.

Men han forstår også innbyggernes skepsis, både med tanke på å miste det eksisterende og frykten for rotenon i drikkevennet. Ifølge Veterinærinstituttet vil rotenoninfiserte drikkevannbrønner bli tappet, og det skal ikke på noen måte være utrygt å drikke.

– Men følelsen av frykt kan ikke vi styre, tilføyer både Nergård og Skår.

Hvorvidt de lykkes å få bukt med Gyroaktylus salaris i signaldalselva og Skibotnelva gjenstår å se.

DØD FISK: Allerede en time etter oppstarten, kunne man observere død fisk i Skibotnelva. Seksjonsleder ved Veterinærinstituttet, Kjetil Skår (innfelt) sier de har opparbeidet seg god kompetanse på bruk av rotenon i bekjempelsen av lakseparasitten, og mener det har skjedd mye de 20 siste årene. Alle foto: Jan Arild Hansen