I to uker har et område under Oksfjellet vært pålagt ferdselsforbud i påvente av et stort fjellskred. En driftsbygning med 200 geiter måtte evakueres.

Dette er bare en liten del av en rekke utfordringer om potensielle naturkatastrofer som rådmann Einar Pedersen står over. Som øverste leder i kommunen, er han ansvarlig for folks sikkerhet.

– Og vi bruker enorme ressurser på å sikre mot naturkatastrofer, ressurser som vi må ta fra vår ordinære driftsbudsjett, opplyser han.

Skredvoller og flytting

Pedersen forteller at de er i gang med et storstilt skredsikringstiltak av flere områder i Kåfjord, deriblant også ved Holmen. Dessuten skal fire boliger under Storhaugen i Manndalen rives, og beboerne må flytte ut av sine hjem. 20 prosent av kostnadene må Kåfjord selv ta.

Selv om NVE dekker 80 prosent av kostnadene, må Pedersen gjøre låneopptak på om lag 10 – 15 millioner kroner. Renter og avdrag til lånene blir hentet fra driftsbudsjettet.

– Dette vil gå utover andre tjenester, og kommer på toppen av utfordringer innen helse, omsorg og andre viktige tjenester en kommune skal yte, forklarer han.

I tillegg til slike sikringstiltak som er igangsatt, bruker Kåfjord store ressurser på planarbeid, møter og annet administrative oppgaver. Pedersen opplyser at flere stillingsressurser og årsverk blir bundet opp mot dette.

Et annet aspekt som indirekte går på skredsikring er at Kåfjord kommune nå må bygge opp en betydelig større brannberedskap enn andre sammenlignbare småkommuner, det fordi E6 gjennom kommunen får tre skredsikringstunneler hvor det potensielt kan skje ulykker.

– Det er kjempeflott at E6 er sikret mot snøskred, men sannsynligheten  er stor for at vi er først på stedet ved en eventuell brann eller ulykke i en tunnel, forklarer rådmannen.

Pedersen påpeker at for Kåfjord er risikoen for naturskader stor gjennom hele året i form av snøskred, sørpeskred, jordras, fjellskred, steinsprang og flom. Dette medfører også at Kåfjord må etablere en beredskap som virker i form av overvåking, planarbeid, varsling og iverksettelse av tiltak.

Kommunen har ifølge rådmannen gjort mye i planverket for å ivareta sikreheten for innbyggerne, men sier samtidig at det er en kontinuerlig prosess for at kommunen skal kunne oppfylle sine plikter.

Nasjonalt ansvar

Og nettopp skjerpete krav og ansvarsfordelingen mellom stat og kommunene er noe rådmannen mener må på komme på et fornuftig nivå. For på tross av at kommunen får strengere krav til beredskapsplaner, helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser og annet planarbeid, ser ikke rådmannen at det følger med midler til oppgavene.

– Når man også ser at det som oftest er de små distriktskommuner som har de største utfordringene, så må de lokale folkevalgte kommer mer på banen, mener rådmannen i Kåfjord. Han sikter da til revideringen av kommunenes inntektssystem som skal være ferdig innen 2017.

– Kommunepolitikere må aktivt på banen for å påvirke arbeidet slik at kommuner får mer ressurser til å sikre mot naturskapte hendelser, mener han.

Inntil da har Pedersen satt av det som kreves av personell og ressurser for å ivareta sikkerheten til kommunens innbyggere.