Disse gutta stråler i verdenstoppen. Dette er forklaringene på den norske oppturen.

På få år har Norge fått opp unge profiler i svære verdensidretter. Hva ligger bak suksessen?

Denne gjengen imponerer i verdenstoppen: Anders Mol/Christian Sørum, Jakob Ingebrigtsen, Viktor Hovland og Casper Ruud.  Foto: NTB scanpix

andreidretter

Fire bronsemedaljer. Det var alt Norge fikk med seg fra Rio-OL i 2016. For første gang på 32 år endte sommerlekene uten norsk gull.

– Jeg vil ikke kalle det en fiasko, men det er tydelig at vi er inne i et generasjonsskifte det tar tid å komme seg over, sa toppidrettssjef Tore Øvrebø umiddelbart etter mesterskapet.

Tre år senere er norsk sommeridrett på offensiven igjen. På friidrettsbanen blomstrer stjerner som Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen, mens Anders Mol og Christian Sørum herjer som verdensenere i sandvolleyball.

Og i pengestinne grener som golf og tennis har Norge fått profiler som blir lagt merke til: Viktor Hovland, Kristoffer Ventura og Casper Ruud.

– Det er fantastisk gledelig å se hva de får til. Jeg er imponert over hvordan de presterer og takler forventninger på store arenaer. De yter faktisk sitt beste når det er mye styr og bråk rundt dem. Det er den beste konkurransetreningen du kan ha. Dette viser andre at det er mulig, sier Øvrebø om oppturen som særlig har vokst frem det siste året.

Viktor Hovland (21) har storspilt siden han i sommer ble golfproff. Nylig fikk han fast plass på PGA-touren for neste sesong. Det samme har Kristoffer Ventura greid.  Foto: Bruce Kluckhohn / Reuters / NTB scanpix

Jakob Ingebrigtsen (18) var et hett friidrettsnavn på den internasjonale scenen allerede i 2017. Året etter vant han gull på 1500 og 5000 meter i senior-EM.  Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY

Ekstremt hardt arbeid

Hva er grunnen til oppblomstringen i tradisjonelt unorske verdensidretter? Det spørsmålet har vi stilt til utøvere, trenere og fagfolk.

– Først og fremst er det ekstremt mye hardt arbeid som ligger bak. Det virker som det nå er en del unge som er villige til å gi alt. Slike folk ser jeg opp til, sier Jakob Ingebrigtsen.

Casper Ruud (t.h.) møtte idolet Roger Federer i årets Wimbledon-turnering. I mars klarte 20-åringen endelig å bryte seg inn blant de 100 beste på verdensrankingen. Nå jager han en plass i topp 50.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Anders Mol (22) og Christian Sørum (23) har det siste året radet opp den ene turneringsseieren etter den andre. Duoen blir en av Norges sterkeste gullkort i OL i Tokyo.  Foto: Christian Charisius / DPA / NTB scanpix

Sandnes-guttens trenerpappa, Gjert Ingebrigtsen, tror dagens unge tjener på at de «ikke følger med i timen» og «ikke er oppdatert på hvor begrensningene er».

– De sitter og ser på helt andre ting. Før ble vi begrenset av å se på hva andre norske hadde gjort, men i dag ser ungdommen på hva andre ungdommer gjør i andre deler av verden. De ser golf på et helt annet nivå og tenker «dette kan jeg få til». Slik var det ikke før.

– Den gang fikk du jo servert fasiten gjennom radio og TV. Du fikk klar beskjed om at «så god er det ingen som blir». I dag tror jeg ikke unge mennesker får med seg fasiten. Så når du ikke får med deg beskjeden om at dette ikke går, ser du ikke den begrensningen. Og da blir man mer innstilt på «la oss prøve», forklarer Gjert Ingebrigtsen.

Gjert Ingebrigtsen har trent frem tre sønner i verdenstoppen i friidrett. Han mener dagens generasjon ikke lar seg bremse av omverdenens forutinntatte begrensninger. Her er han med Henrik (28), Filip (26) og Jakob (18).  Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Har ingen sperrer

Sportsdirektør Thorleif Gunhildrud ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG) er inne på samme spor når han deler sine tanker om hvorfor stadig flere nordmenn lykkes internasjonalt i tidlig alder.

– Respektbarrieren er mindre enn før. Dagens generasjon har en ungdommelig friskhet over seg, og de ser at det går an å bli god også i Norge. De har ikke sperrene og respekten som holder dem igjen. Forestillingen om at du må holde på lenge før du kan slå igjennom, tror jeg er borte.

Videre lister Gunhildrud opp disse poengene:

  • Flere velger en hovedidrett tidligere enn før.
  • Det er blitt et mye mer profesjonelt opplegg for de yngre årgangene.
  • Også særforbundene er blitt mer profesjonelle.
  • Talenter reiser ut og får sett hva de beste i verden driver med.

Ansvar for egen utvikling

Selvstendighet er et annet nøkkelord, mener Håvard Johansen. Til daglig er han toppidrettssjef ved WANG sentralt.

– Det slår meg at disse utøverne tar et stort ansvar og eierskap for egen utvikling i ung alder. I tillegg er det mye kompetanse rundt dem. Det er flere eksempler på nesten rene familiebedrifter, men jeg tror det mest sentrale er at de tidlig kom i kontakt med veldige gode trenere, sier Johansen.

Casper Ruud peker på faren Christian når han forklarer sin egen reise mot verdenstoppen i tennis. Som 18-åring var han i sin første ATP-semifinale i 2017.

– Familien står veldig sentralt i min karriere. Jeg har vokst opp i et miljø som har gjort det mulig å utvikle meg. I og med at min far har vært proffspiller selv, forsto jeg tidlig arbeidet som må legges ned for å oppnå resultater.

Debatten om foreldretrenere er oppe med jevne mellomrom. Norges beste svømmer, Henrik Christiansen, er blant dem som mener familiebedrifter i idretten ikke alltid er veien å gå.

– Ingebrigtsen-familien har fått til masse bra, men det er ikke nødvendigvis fasiten. Når det er sagt: Gode foreldre er ekstremt viktige å ha i toppidretten. De kommer alltid til å være de viktigste personene i støtteapparatet.

Christiansen fikk sitt store gjennombrudd i 2015. Da slo han som 18-åring til med en 5.-plass på 800 meter i svømme-VM. Fire år senere kan han vise til flere mesterskapsmedaljer.

Henrik Christiansen er bare 22 år, men har allerede hevdet seg i internasjonal svømming i flere år. I sommer tok han VM-sølv på 800 meter fri.  Foto: Tomm W. Christiansen

Må forvaltes riktig

Svømmeren fra Romerike synes det er stas at Norge nå har et mangfold og kan by på langt mer enn bare vintersport.

– Det er sunt for norsk idrett at vi får opp sommerutøvere, særlig etter at vi var såpass langt nede etter OL i Rio.

Samtidig er ikke Christiansen overrasket. I 2014 deltok han i ungdoms-OL med både Viktor Hovland og Anders Mol.

– Det har vært en generasjon der klar til å ta det siste steget. Men i et land som Norge, med kun fem millioner innbyggere, er man nesten avhengig av at enkeltpersoner slår til. Vi må ta ekstra vare på talentene vi har.

Ett snaut år før OL i Tokyo ser Norge ut til å ha flere medaljekort enn på lenge.

– Nå gjelder det å forvalte dette riktig, slik at de får en optimal utvikling det siste året. Selv om vi har flere kandidater, er det sårbart i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke så veldig mye som skal til før ting ikke går som planlagt. Sammen med utøvere må vi klare å forutse hva som er risikoen og forebygge den, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.