Fra bydelsklubb til europatoppen

IK Våg ble kretsmester på nivå 3 i sin seriedebut i 1947. 72 år seinere er arvtakeren Vipers Kristiansand i posisjon til å bli Europas beste håndball-lag. Her er klubbens historie.

Vipers-spillerne jubler etter å ha sikret seg seriemesterskapet tidligere i vår.   Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

ballsport

“Interessen for håndball er kolossal, særlig blant damene, og på treningskveldene vrimler det av aktive utøvere”, skriver Fædrelandsvennen fredssommeren 1945. Fem mørke okkupasjonsår er erstattet med gledesrus og entusiasme.

I sin andre NM-finale utklasset Vipers Stabæk med 30–17 i Oslo Spektrum i desember 2017 og erobret sin første tittel.   Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Uteidrett under primitive forhold

Aldri har idrett vært mer populært enn i etterkrigsårene. Jenter i alle aldre omfavner en nymotens idrettsgrein kalt håndball, siden fotballen er sommersporten som er reservert for gutter og menn. I industribygda Vågsbygd velger idrettslaget IK Våg å satse på den nye sporten.

Fram til 1960-tallet er håndball hovedsakelig en sommersport som blir spilt på svært variable grus- og gressbaner, og etter hvert på banedekke av asfalt. Utøverne spiller og trener i stekende sol, vindkast og øsende regnvær.

Håndballjentene i IK Våg trener og spiller kampene sine på idrettsplassen i Vågsbygd, den får først gressteppe i 1957, eller utearealet ved Vågsbygd skole.

Terje Marcussen foran Vipers-bussen utenfor trening i Budapest fredag.   Foto: Pål Wollebæk Jørgensen

Dusjingen begrenser seg til en kald avkjøling i vannslangen utenfor Vaagsbygdrutas garasje. Jentene stiller ikke store krav til lokaliteter. Når laget spiller bortekamp i de indre bygder er det ofte nærmeste bekk eller tjern som benyttes til vask etter kampen.

Først når Ballhallen på Oddernes står ferdig i 1961, kan håndballfolket i Kristiansand trekke inn i en storstue som gir ordnede garderobeforhold og skjermer dem for vær og vind. Gradvis blir håndballen en innendørsidrett og i 1973 arrangerer håndballkretsen det siste utendørs kretsmesterskapet i Vest-Agder.

De første mesterskapene

Våg-jentene spiller sin første kamp utenbys 29. september 1946. Mandalskameratene er motstander og klubbene spiller en oppvisningskamp forut for kretskampen i fotball mellom MK og Flekkefjord på Storvollen i Mandal. Over tusen tilskuere, omtrent en firedel av byens befolkning, omkranser oppgjøret som spilles i strålende sol. MK-jentene går fornøyde av banen med en knepen 2–0-seier. Først i 2002 vil flere tilskuere overvære en Våg-kamp.

Året etter møter IK Våg en Kristiansandsklubb for første gang. “- Våg skal ha trent overordentlig i det siste, og da dette laget aldri har spilt kamp mot en av byens klubber før, skal det bli interessant å se hvordan de klarer seg”, skriver Fædrelandsvennen før kampen på Idrettsplassen.

Vågsbygd sentrum i 1973. Samfunnshuset midt på bildet var IK Vågs hjemmebane til Vågsbygdhallen ble åpnet i 1976.  Foto: Arkivfoto

“Det var første gang IK Vågs damer spilte håndball her i byen, og laget var ikke snauere enn at det slo AK-28s B-lag 3–1. Etter 1. omgang ledet Våg 1–0. For Våg scoret Hjørdis Skuland 2 mål og Gerd Bakken 1. Magnhild Århus var “mann” for AK-28s scoring.”, står det i referatet etter oppgjøret.

Høsten 1947 debuterer Våg i håndballkretsens utendørsserie i klasse C (nivå 3). Resultatene er overbevisende. I september spiller jentene tre bortekamper mot Evje, Laudølen og Tveit. Oppgjørene ender henholdsvis 5-0, 4–1 og 7–1. Den store stjernen er Hjørdis Skuland som scorer nesten samtlige av lagets mål. Når serien er ferdigspilt høsten 1948, topper IK Våg tabellen med bare seire og jentene kan feire opprykk til B-klassen.

Våg-jentene leverer solide resultater gjennom hele 1949-sesongen og vinner B-klassen med 10 av 12 mulige poeng. Bydelsklubben skal nå måle krefter med de “store” klubbene i håndballkretsen; AIK Lund, Greipstad, Kristiansand IF og Start.

Men den store entusiasmen etter frigjøringen er i ferd med å avta og den grå hverdagen innhenter de fleste. Mange klubber mister spillere, blant dem IK Våg. I 1950 må laget trekke seg fra A-klassen og mister dermed muligheten til å debutere i norgesmesterskapet. Motstander Start får walkover til andre runde.

Serieprestasjoner 1974/75–1989/90

Sesong – Nivå – Plassering

1974/75 4 1 (Opprykk)

1975/76 3 9 (Nedrykk)

1976/77 4 2

1977/78 4 1 (Opprykk)

1978/79 3 4

1979/80 3 7 (Nedrykk)

1980/81 4 8

1981/82 4 4

1982/83 4 5

1983/84 4 6

1984/85 4 10 (Nedrykk)

1985/86 5 5

1986/87 5 5

1987/88 5 2

1988/89 5 1 (Opprykk)

1989/90 4 3 *

* Våg overtok plassen til Kristiansand IF etter 1989/90-sesongen.

Serieprestasjoner 1990/91–2004/05

Sesong – Nivå – Plassering

1990/91 3 1 (Opprykk)

1991/92 2 3

1992/93 2 10 (Nedrykk)

1993/94 3 7 (Nedrykk)

1994/95 4 1 (Opprykk)

1995/96 3 5

1996/97 3 2

1997/98 3 2 (Opprykk)

1998/99 2 6

1999/00 2 5

2000/01 2 2 (Opprykk)

2001/02 1 8

2002/03 1 3

2003/04 1 4

2004/05 1 7

Serieprestasjoner 2005/06–2017/18

Sesong – Nivå – Plassering

2005/06 1 9

2006/07 1 10

2007/08 1 7

2008/09 1 7

2009/10 1 8

2010/11 1 7

2011/12 1 6

2012/13 1 6

2013/14 1 8

2014/15 1 6

2015/16 1 4

2016/17 1 2

2017/18 1 1

2018/19 1 1

Vipers Kristiansand 2019.  Foto: Kjartan Bjelland

De variable 50- og 60-årene

De yngre årsklasser blomstrer i industribygda på midten av 1950-tallet. Sammen med Kristiansand IF, dominerer IK Våg navnelistene når Vest-Agder håndballkrets tar ut pikespillere til kretslaget. For eksempel har IK Våg fire av ni spillere på kretslaget på laget som slår Aust-Agder 4–2 i en jevn kamp på Kristiansand stadion i 1956.

Arbeidet blant de yngre bærer frukter og Våg er endelig tilbake i A-klassen i 1957. Referatet fra 2-5-tapet mot AK28 oppsummerer debutsesongen i øverste nivå: “- Vågs lag er ennå for ungt, og laget spiller på ensidig på enkelte spillere i angrep. Laget har ennå ikke lært å åpne en mur, og stoppes derfor altfor lett. Best likte vi keeper, Gerd Abrahamsen.”.

Bydelsklubben redder plassen i debutsesongen, men at det er et stort sprang opp til de beste, kommer tydelig fram i kampene mot Kristiansand IF året etter.

I det første oppgjøret taper IK Våg 2–13. “- I damekampen var klasseforskjellen så stor at det nærmest ble oppvisning fra KIF-damenes side i store perioder. Dette gjaldt særlig i annen omgang, da de scoret hele 9 ganger. Våg fikk ett mål i hver omgang. Vågs keeper Gerd Abrahamsen hadde flere redninger av høy klasse og var best på sitt lag”, skriver Fædrelandsvennen etter kampen. Resultatet i returoppgjøret blir 1–9.

Håndballen i IK Våg lider under manglende lokaler å trene i på vinterstid og kvinnelaget må trekke laget midt i 1965-sesongen. Det er siste gang de hvite og grønne spiller i serien utendørs. Samme år debuterer klubben i kretsmesterskapet innendørs, men interessen fordamper og fra slutten av 1960-tallet stiller klubben bare lag i yngre årsklasser.

Klubbfakta

IK Våg ble stiftet 12. januar 1938. Håndballgruppe ble offisielt opprettet i 1949.

IK Våg er et allianseidrettslag hvor eliteserielaget i håndball for kvinner er tilsluttet klubben. Våg HK byttet navn til Våg Vipers i 2001/02, sitt første år på øverste nivå. I juni 2009 ble navnet endret til Vipers Kristiansand.

Klubben har spilt i innendørsserien siden 1974/75-sesongen. Til sammen 44 sesonger, hvorav 17 på øverste nivå, fem på nivå 2, åtte på nivå 3, 10 på nivå 4 og fire på nivå 5.

Beste prestasjoner

Seriespill: Seriemester 2017/18 og 2018/19, 2. plass 2016/17, 3. plass 2002/03.

Sluttspill: Vinner 2017/18, finalist 2016/17 og 2008/09.

Norgesmesterskapet: Vinner 2017/18 og 2018/19, finalist 2010/11, semifinale 2016/17, 2003/04.

Europacupen: Semifinale Champions League 2018/19, finalist EHF-cupen 2017/18, semifinale EHF-cupen 2003/04.

Sørlandets første håndballstjerner

Høsten 1974 debuterer IK Våg endelig i den landsomfattende innendørsserien. Laget som med ett unntak består av utelukkende av 16 år gamle jenter, forbløffer alle med glimrende spill i 4. divisjon og vinner serien med tre poeng foran neste lag. Jentene åpner sesongen med å vinne sine fire første kamper; Marnardal (9-8), Holum (25-2), ADI (12–7) og Læraren (32-2), før sesongens første og siste tap kommer mot MHI (5-7).

Ungjentene slår godt fra seg mot langt eldre motstandere neste sesong og nedrykket er først klart etter at kristiansanderne taper 8–11 mot Klepp i siste serieomgang. Nå følger en heis-tilværelse mellom 3. og 4. divisjon i nesten 10 år før de hvite og grønne til slutt degraderes til 5. divisjon i 1985.

Det første Våg-laget som deltok i serien jubler etter at opprykket til 3. divisjon er klart i april 1975. F.v. Ragnhild Aas, Torhild Gurandsrud og Ingebjørg Bjørnå. Bak: Else Bergstøl, Rita Ingebrethsen og Hilde Andersen. Trenerne Gunnar Thunestvedt (v.) og Odd Løland står bakerst. Hilde Kvammen, Åse Storberget, Kirsten Jahnsen, Anne Bert Lund og Torbjørg Træland spilte også på laget. Samtlige spillere, med ett unntak, var 16 år gamle.  Foto: Trygve Skramstad

I mellomtida fostrer klubben Sørlandets første håndballstjerner. På begynnelsen av 1980-tallet er det to navn i IK Vågs spillerstall som får stor oppmerksomhet. Tvillingene Åse og Unni Birkrem debuterer i 4. divisjon høsten 1981.

Allerede i åpningskampen mot Rival dundrer Åse inn åtte mål og blir toppscorer. Etter lokaloppgjøret mot Framsteg skriver Fædrelandsvennen “- Banens beste spillere var de to 15-årige søstrene hos Våg, Åse Birkrem og keeper Unni Birkrem. Disse to er virkelige håndballtalenter”.

Tvillingene spiller kun to sesonger for moderklubben før de melder overgang til “storesøster” Kristiansand IF som spiller i 2. divisjon. I 1985 trekker søstrene i drakten til toppserieklubben Byåsen i Trondheim. Høydepunktet i deres karriere er uten tvil VM-bronsen i Nederland året etter.

Tabellen i debutsesongen – 4. divisjon 1974/75

1 Våg 12 11 0 1 199–65 22

2 Marnardal 12 9 1 2 158–87 19

3 MHI 12 9 1 2 139–73 19

4 ADI 12 6 0 6 122–144 12

5 Holum 12 2 2 8 72–148 6

6 Læraren 12 1 2 9 44–139 4

7 Just 12 1 0 11 73–151 2

KFUM Mandal trakk laget.

Freidig (avdelingsmester i Aust-Agder) trakk seg fra kvalifiseringen til 3. divisjon. Våg rykket dermed direkte opp.

Et suverent seriemesterskap i 1989, 12 poeng foran Giv Akt, løfter IK Våg-jentene opp til 4. divisjon. Året etter skjer det utenom sportslige begivenheter som får stor betydning for klubbens framtid.

“- Det er bare å innrømme at vi ikke har råd til å føre både herre- og damelagene i KIF oppover i divisjonene”, uttaler KIFs håndballformann Terje Ludvigsen til Fædrelandsvennen i mars 1990.

Løsningen blir at Kristiansand IF “selger” kvinnelaget sitt til IK Våg, samtidig som klubben overtar Vågs talenter på herresiden. Som en del av avtalen får IK Vågs håndballjenter overta KIFs plass i 3. divisjon.

Trenere 1989–2000

1989–90 Kenneth Abrahamsen

1990–91 Arne Kristiansen

1991–92 Åse Birkrem, Øistein Bergstøl

1992–93 Michael Strøm, Unni Birkrem, Sverre Bleie

1993–94 Øistein Bergstøl

1994–95 Sverre Bleie

1995–96 Sverre Bleie

1996–97 Rade Koruga

1997–98 Rade Koruga

1998–99 Rade Koruga

1999–00 Rade Koruga

Trenere 2000–2017

2000–01 Odd Ivar Hjetland

2001–02 Odd Ivar Hjetland

2002–03 Lars Sigurd Gitmark

2003–04 Lars Sigurd Gitmark

2004–05 Arnfinn Haukom Olsen

2005–06 Arnfinn Haukom Olsen

2006–07 Arnfinn Haukom Olsen, Peder Langfeldt

2007–08 Peder Langfeldt

2008–09 Peder Langfeldt

2009–10 Peder Langfeldt

2010–11 Peder Langfeldt

2011–12 Thomas Hørlyk

2012–13 Thomas Hørlyk

2013–14 Thomas Hørlyk

2014–15 Gunnar Pettersen

2015–16 Gunnar Pettersen

2016–17 Kenneth Gabrielsen

2017–18 Kenneth Gabrielsen

2018–19 Ole Gustav Gjekstad

Våg vant fire av de fem første kampene i debutsesongen på nivå 2 høsten 1991. Åse Birkrem ble toppscorer med sju mål i denne 19–15-seieren mot Tertnes.  Foto: Reiar Kolstad

Satsingen som mislyktes

Høsten 1990 er landsdelens beste spillere samlet i IK Våg. Åtte spillere melder overgang fra KIF, samtidig som landslagsstjernene søstrene Birkrem er tilbake i Våg etter fem år i Trøndelag.

“- Vi trapper ned med Våg, for så å trappe opp med Våg. I Kristiansand har damehåndball alltid hatt B-status. Også da vi holdt på å rykke opp i 1. divisjon i 1985. Nå er KIF glade for at de er kvitt damene så de kan satse på herrehåndballen. I Trondheim er det stikk motsatt. Der er damehåndball kjempepopulært i forhold til herrehåndball. Hos damene er det mye mer teknisk spill. Blant herrene er det bare opp og dunk.”, uttaler Birkrem-søstrene før sesongstart.

Åpningskampen mot Greipstad i Nodelandshallen setter standard for resten av sesongen. Unni Birkrem er to minutter og 42 sekunder unna fra å holde buret rent en omgang og Våg går til pause med 8-1-ledelse. Sluttresultatet blir 19–8. Våg vinner 17 av de neste 19 kampene og erobrer avdelingsmesterskapet ett poeng foran Pors.

Etter at opprykket til 2. divisjon (nivå 2) er klart, uttaler Unni Birkrem “- Nå må vi sette oss høye mål. Satsingen må bli langt mer seriøs enn den har vært i år. Vi må øke både mengdetreningen og kvalitetstreningen. Dersom vi ikke får skikk på opplegget for neste sesong, trekker jeg meg. Jeg blir ikke med på et lignende opplegg som vi har hatt i år”. Klubbens håndballstyre svarer med å sette spill i 1. divisjon (dagens eliteserie) som målsetting for den nye treårsplanen.

Våg-laget er klar for sin andre sesong på nivå 2 høsten 1992. Unni Birkrem, målvakt og trener, bakerst. Foran f.v.: Urd Berntsen, Anne Lene Støkken, Inger Margrete Dahl. Andre rekke f.v.: Elisabeth Lau, Miriam Stausland, Cecilie Lindebø. Bak f.v.: Gøril Bertnes, Annette Holgersen, Tone Haagensen og Heidi Haavik.   Foto: Svein Versland

“Nye Våg” overrasker i 2. divisjonsdebuten i september 1991 ved å vinne bortekampen mot opprykksfavoritten Larvik 23–16. Neste seier mot Larvik kommer først i mai 2017. Status for sesongen er en godkjent tredjeplass bak Larvik og Tertnes.

Kristiansanderne klarer imidlertid ikke å følge opp neste sesong og i en svært jevn serie opplever klubben å rykke ned etter at ingen resultater går deres vei i siste serierunde.

Neste sesong tyder mye på at håpet om å nå håndballens fornemste serie bare er en dagdrøm. Både Sørfjell og Greipstad havner høyere enn de hvite og grønne på tabellen. I tillegg rykker Våg ned til 4. divisjon som følge av omlegging av seriesystemet.

Samtidig som bydelsklubbene Våg og Randesund kniver om opprykk sesongen 1994/95, så arbeider styrene i klubbene om å lage en overbygningsklubb av klubbenes A-lag på kvinnesiden. Håpet er at Håndballklubben Kristiansand (HKK) skal bli landsdelens nye flaggskip innen kvinnehåndball. I Randesund er det stort flertall for fusjonen, men planene faller når spillerne i IK Våg stemmer mot forslaget.

Største seire

ØIF Arendal (B) 58–14, NM 2. runde 2015/16

Cassano Magnago (H) 52–10, EHF-cupen 1. runde 2016/17

Kragerø (B) 53–14, NM 2. runde 2018/19

Stavanger (B) 47–8, NM 3. runde 2009/10

AK 28 (B) 45–14, NM 2. runde 2017/18

Nit/Hak (H) 50–14, NM 4. runde 2018/19

Larvik (H) 39–9, sluttspill 2018/19

Gjøvik og Vardal (H) 38–8, Eliteserien 2002/03

Læraren (H) 32–2, 4. divisjon 1974/75

Største tap

Nordstrand (B) 10–42, Sluttspill 1. runde 2004/05

Larvik (H) 12–38, Eliteserien 2005/06

Larvik (B) 21–46, Eliteserien 2008/09

Larvik (B) 13–37, Eliteserien 2005/06

Byåsen (B) 20–43, Eliteserien 2005/06

Byåsen (B) 16–39, Eliteserien 2006/07

Vågs lag før sesongstart i 2. divisjon høsten 1996. Bak f.v.: Tone Gundersen, Annette Nilsen, Therese Fuglestad, Inger Lise Støkken, Nina Lundegaard, Sissel Ramsland, Øystein Berge (oppmann) og Rade Koruga (trener). 2. rekke f.v.: Kristin Tofteland, Stine Brøvig, Siren Eldor, Rita Tønder Frustøl og Wenche Ueland Helle. Foran f.v.: Tina Graaner, Hilde Esperås, Bodil Flo Berge, Aina Holand og Kathrine Stendal. Fire av spillerne var på laget som debuterte i eliteserien i 2001.   Foto: Roar Greipsland

«Slangene» blir toppklubb

I februar 1997 varsler Harald Gundersen, håndballformann i IK Våg, nok en hard satsing for å få fram en toppklubb i Kristiansandsdistriktet. Han mener at de grønne og hvite med en gjennomsnittsalder i laget på 18–19 år og som nå leder 2. divisjon (nivå 3), har alle muligheter for å skape et toppserielag.

Gundersen får rett i sine spådommer. Vågs unge håndballjenter, blant dem de 17-åringene talentene Katrine og Kristine Lunde, rir på en medgangsbølge sesongen etter. Tre serierunder før slutt kan trener Rade Korugas mannskap juble for opprykk til 1. divisjon.

“- Målsettingen er å komme blant de åtte beste, og jeg har et håp om at vi kan kapre femteplassen. Det første året etter et opprykk er alltid vanskelig, men spiller vi håndball «med hodet» så tror jeg dette skal gå bra”, sier Koruga før sesongåpningen i 1998.

Laget ender på sjetteplass og som en ekstra fjær i hatten blir Katrine Lunde uttatt i landslagstroppen som skal spille håndball-VM for ungdomslag i Kina. Året etter kjemper Våg lenge i toppen av divisjonen, men havner til slutt ett poeng fra kvalifiseringsplass.

Samme sesong bytter kvinnelaget navn til Våg Vipers. Valget faller på “Vipers” som betyr slange. Navnet skal illustrere jenter som smyger seg stille rundt, men som når de først angriper, angriper skikkelig.

“- Det er riktig at vi prøver å få til et nytt navn og en tilhørende logo. Det koster mange penger å være i eliteserien, og for å få inn de nødvendige inntektene er det viktig å få tak i gode sponsorer. Det tror vi et nytt markedsføringsnavn kan hjelpe oss med”, sier sponsoransvarlig Tormod Tofteland når navnebyttet blir kjent.

Vågs håndballjenter jubler over opprykk til 1. divisjon mars 1998. Bak f.v.: Sissel Ramsland, Beate Bøe, Hilde Esperås, Aina Holand, Kristine Lunde, Kristin Tofteland, Katrine Lunde og Janne Brox. Foran f.v.: Tone Gundersen, Siren Eldor, Stine Brøvig, Gerd Elin Albert, Øzge Ønal og Therese Fuglestad.  Foto: Rune H. Schulstad

Endelig i eliteserien

Sommeren 2000 overtar 33 år gamle Odd Ivar Hjetland treneransvaret etter serbiske Rade Koruga. Hjetlands erfaringer med seniorlag begrenser seg til Lillesand i 4. og 5. divisjon, men han klarer kunststykket å lede Vipers fram til opprykk på plassen bak Fjellhammer. Vest-Agder får dermed sitt første kvinnelag på øverste nivå siden Vindbjart rykket ned i 1974.

Sesongen viser også at Vågsbygdhallen ikke kan benyttes som håndballarena i eliteserien. Under toppoppgjøret mot Fjellhammer sitter 327 tilskuere som “sild i tønne” og helt inntil oppmerkingen på banen. Løsningen er å spille hjemmekampene i eliteserien i Gimlehallen inntil Karusshallen står ferdig høsten 2002.

Den nye Karusshallen ble innviet høsten 2002. I den første seriekampen ble Selbu utklasset med 31–19. Våg Vipers erobret bronsemedaljer denne sesongen.  Foto: Tore-Andre Baardsen

Hele 835 tilskuere, ny rekord for kvinnehåndball på klubbnivå i Kristiansand, sitter på hovedtribunen i Gimlehallen når Våg Vipers debuterer i eliteserien 12. september 2001. Debutantene ryster stjernegalleriet til gullfavoritten Nordstrand og taper en jevnspilt kamp 20–26 etter 10–10 ved pause. “- Forberedelsene ble nok litt ødelagt av nervøsiteten, ja. Vi prøvde å få jentene til å glede seg i stedet for å grue seg til kamp. Det var ikke lett.” uttaler trener Hjetland etter kampen.

Fire dager seinere jubler jentene vilt for en historisk triumf når de erobrer to poeng for første gang i eliteserien. Målvakt Katrine Lunde er den store helten i 23-20-seieren borte mot Gjøvik og Vardal. Første seier i Gimlehallen kommer først i sjuende serieomgang. Til gjengjeld blir Fjellhammer overkjørt med 42–17. “- Det var som en drøm å spille i dag. Alt fungerte”, sier kampens beste spiller Kristine Lunde. Debutsesongen ender med en oppløftende åttende plass.

Tvillingene Katrine og Kristine (bildet) Lunde var sentrale spillere da Våg debuterte i eliteserien i 2001.  Foto: Tore-Andre Baardsen

Historisk medalje

Ved påsketider 2002 overtar Lars Sigurd Gitmark stafettpinnen som trener for Våg-jentene. Samtidig kan Vipers ønske velkommen til Karusshallen, klubbens nye storstue.

Med nykommer Hilde Kvifte i spissen vinner overraskelseslaget Vipers 20 av 26 kamper og erobrer en historisk tredjeplass. Det er første gang et kvinnelag fra Sørlandet tar medalje på øverste nivå. Kvifte noterer seg for hele 180 scoringer. Antallet er fremdeles klubbrekord på eliteserienivå.

Våg Vipers debuterte i EHF-cupen i 2003/04. Jentene jubler etter å ha beseiret det franske storlaget Besancon 31–26 i Karusshallen. Kristiansanderne gikk videre til kvartfinalen med 61–58 sammenlagt.  Foto: Torstein Øen

Vinteren 2004 møter Våg europeisk motstandere for første gang. Mot greske OFN Ionias blir det kattens lek med musen i første runde i EHF-cupen. I neste runde står jentene for årets sensasjon ved å slå ut franske Besancon med sine verdensstjerner. Som forventet blir den ungarske toppklubben Györi et uoverkommelig hinder i semifinalen.

Deltakelsen i Europacupen er et rent tapsprosjekt og koster klubben dyrt. Den neste sesongen takker Våg nei til deltakelse på grunn av de høye kostnadene.

På hjemlige trakter mister jentene i den hvite og grønne Våg-drakta bronsemedaljene i siste seriekamp når de taper 30–33 for Tertnes. I norgesmesterskapet når klubben semifinalen for første gang, men taper mot stjernegalleriet til Nordstrand.

Toppoppgjør mellom Larvik og Våg Vipers i 2003. Kristine Lunde spiller inn til strek over Larviks Tonje Larsen. Foran med ryggen til Marianne Gundersen (Våg) og Katja Nyberg. Våg tapte 26–38.  Foto: Andreas Fadum, Digitalsport

Middelhavsfarer med økonomisk hodepine

I de neste 11 sesongene er Våg en middelhavsfarer på tabellen. I ni av dem havner Vipers på 6., 7. eller 8. plass. Flere sesonger er preget av nedrykksspøkelset og i 2006/07 er klubben svært nære en degradering. 1. divisjonsklubben Drammen vinner 21–18 i den første kvalifiseringskampen og i returoppgjøret i Karusshallen er stillingen 6–6 etter 18 minutter.

Så stenger målvakt Katrine Høyland buret og slipper bare inn to mål de neste 21 minuttene. Selv om Vipers spiller en svak kamp vinner de grønnhvite til slutt 22–14 og sammenlagt 40–35. “- Hadde vi rykket ned og skulle forberede oss til spill i 1. divisjon, hadde det klikket for meg”, sier Katrine Høyland etter forestillingen.

Regnskapet viser blodrøde tall hver eneste sesong. Publikumsbesøket svikter. Det er stort sett familie og venner som møter opp til kampene. I 2006 ligger Våg med brukket rygg økonomisk på grunn av gjeld og driftsunderskudd. Håndballforbundet svarer med å ilegge klubben en straff på minus to poeng.

Likevel tar styreleder Per Geir Løvstad sats og utbasunerer et hårede mål – seriemesterskap innen 2012.

I september 2007 står eiendomsinvestor Trond Willy Wilhelmsen fram med store visjoner. “- Mitt mål er at Vipers skal bli landets beste håndballklubb. Da må vi forandre status fra å være et bydelslag til å bli et kristiansandslag”, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen er i ferd med å selge seg helt ut av aksjeposten han har investert i Start, og har siden mai gått inn med et sekssifret beløp i Vipers. “- Nå er vi nesten i mål med årets målsetting på historisk høye to millioner kroner i sponsorinntekter. Men målet vårt er å ta igjen Larvik, og de har et budsjett på 12,5 millioner. De har 120 ulike sponsorer. Vipers har 20. Og folketallet i Kristiansand er tre ganger større enn i Larvik”, understreker Wilhelmsen i intervjuet.

Allerede samme sesong når Vipers sin første sluttspillfinale noensinne. “- Dette har vi jobbet hardt for. En fantastisk lagprestasjon”, sier en glad og lettet Våg-trener Peter Langfeldt etter 31–25 i semifinalen mot Storhamar i Skien.

“– Dette betyr at vi når målsettingen vi satte i 2006. Da sa vi at vi skulle spille E-cup i 2009. Dette viser også at vi er på vei mot det veldig få trodde på for noen år siden, nemlig å bli Norges beste håndballklubb på kvinnesiden i 2012, uttaler Våg-leder Per Geir Løvstad.“ I sluttspillfinalen er Lavik suverene og vinner lett med 12 mål.

Vipers Kristiansand nådde sin første NM-finale i 2010, men var sjanseløse mot storfavoritten Larvik. I Oslo Spektrum tapte rosatrøyene 18–31.  Foto: Aleksander Andersen, Scanpix

Nytt navn, nye drakter og blodrøde tall

11. juni 2009 er en merkedag i klubbens historie. Ny profil skal skape ny optimisme. Våg Vipers endrer navn til Vipers Kristiansand og den nye spillerdrakten blir helrosa.

“– Det nye navnet viser at vi er et sørlandslag og ikke bare et bydelslag. Og rosa drakter er morsomt. Ingen andre bruker den fargen i serien og vi er jo tross alt et jentelag, så det passer bra", sier Vipers-kaptein Katrine Høyland i forbindelse med profilbyttet.

Våg Vipers byttet navn til Vipers Kristiansand sommeren 2009. Formålet var å signalisere at de er et lag for hele Sørlandet og ikke bare en bydelsklubb. Samtidig fikk laget rosa drakter. Bildet viser Lindy Malene Kelly Taraldsen i kamp med Nordstrand-forsvaret.  Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix

Profilbyttet hjelper ikke mot den økonomiske hodepina. Privatpersoner må flere ganger bruke egne penger for å redde klubben, midler de ikke regner med å få tilbake. “ – Det var mange ganger på tampen av året at vi manglet millionen på å komme i havn“, sier styreleder Per Geir Løvstad i et intervju i 2017. Flere ganger betaler han av egen lomme når klubbkassen er tom.

Trener Peder Langfeldt bidrar også. Når rosatrøyene ikke har penger til å reise til Bergen for å møte Tertnes, blar Langfeldt opp i underkant av 100.000 kroner.

I 2013 har Vipers levert røde regnskapstall fem år på rad, til sammen 2,8 millioner kroner. Så trer Terje Marcussen inn som ny daglig leder.

Et par måneder tidligere har Marcussen sendt en halvkrass tekstmelding til markedssjef Preben Vildalen. “- Jeg skrev vel noe sånt som at de ikke kunne se ut som en saueflokk på første treningen i Aquarama, med mange forskjellige drakter avbildet i avisen. Siden har vi hatt en god dialog, og det er en bra gjeng jeg nå er blitt en del av, understreker Marcussen.”

“ – På det tidspunktet var jeg så sliten at dersom ikke Terje hadde kommet, så hadde vi slått klubben konkurs like før seriestart i 2013“, sier Løvstad i fjorårets intervju.

Flest kamper i eliteserien 2001/02–2018/19

Christin Høgsaas Daland 175

Ingunn Birkeland 157

Susanne Fuglestad 152

Kristine Lunde-Borgersen 138

Katrine Høyland 136

Janicke Ropstad 135

Lindy Malene K. Taraldsen 133

Helene Jørgensen Vinknes 121

Vilde Kaurin Jonassen 120

Marianne Fardal 118

Katrine Lunde 112

Tonje Haugjord Refsnes 105

Eva Angelica Svantesson 105

Flest mål i eliteserien 2001/02–2018/19

Ingunn Birkeland 730

Kristine Lunde-Borgersen 483

Lindy Malene K. Taraldsen 463

Marianne Fardal 336

Hilde Kvifte 324

Bodil Flo Berge 317

Linn Jørum Sulland 315

Christin Høgsaas Daland 314

Annette Jensen 308

Elise Margrete Alsand 308

Fra motvind til håndballfeber

I juletider 2013 overrasker Terje Marcussen alle ved å presentere tidligere landslagstrener Gunnar Pettersen, en av de mest respekterte og karismatiske trenerkapasitetene i landet, som trener fra neste sesong. Ansettelsen gir umiddelbar effekt i mer medieomtale og interesse fra næringslivet. Sponsorinntektene øker og publikum strømmer til Aquarama. Entusiasmen er tilbake hos rosatrøyene.

Selv om Vipers ender på en skuffende 6. plass sesongen 2014/15, viser jentene at potensialet er til stede. I sluttspillet tror 1.589 tilskuere nesten ikke sine egne øyne når rosatrøyene overkjører Larvik og vinner 31–25. Siden kristiansanderne vant borteoppgjøret mot Larvik i 1. divisjon i 1991/92, har de tapt 31 strake kamper mot storklubben.

Neste sesong leder Gunnar Pettersen Vipers-jentene til en fjerde plass før han takker for seg. Selv om «GP» uttaler seg kritisk til Vipers målsettinger om avansement fra Champions League innen to år, så har han intet å utsette på klubben både organisatorisk og administrativt. “ – Jeg har aldri kommet til en klubb hvor så mye har vært på stell“, sier Pettersen.

Arvtakeren til «GP» hentes fra øverste hylle. Kenneth Gabrielsen, som i løpet av fem sesonger har løftet Glassverket fra 1. divisjon til å bli Norges nest beste lag, overtar skuta i 2016.

“- Vi skal bli Norges beste lag i løpet av de tre årene Kenneth har signert for. Og hvis han klarer det, blir han garantert reengasjert“, sier Terje Marcussen

Vipers spiller første kamp i sin nye storstue Aqurama i april 2013. Bildet er fra Vipers avgjørende seier mot Larvik 11. april 2018.   Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix

Kenneth Gabrielsen har med seg tre sentrale spillere fra Glassverket, i tillegg signerer Vipers stjernen Linn Jørum Sulland, i håpet om å dytte ned Larvik fra tronen sesongen 2016/17.

Rosatrøyene avslutter fjorårets sesong med 10 seire på rad, inkludert en bragd som skaper internasjonale overskrifter. Thorey Rosa Stefansdottir blir toppscorer med 7 mål når rosatrøyene sensasjonelt vinner bortekampen mot Larvik 32–30. Vestfold-jentenes første hjemmetap på 18 år.

Jentene må ta til takke med sølvmedaljer, fire poeng bak Larvik. Vestfold-laget blir også for sterke i semifinalen i norgesmesterskapet og i sluttspillfinalene.

Vipers-jentene jubler etter 31–27-seieren mot Larvik i den avgjørende kampen om eliteserietittelen sesongen 2017/18.  Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix

Kari Skaar Brattset skyter under NM-finalen mot Stabæk i 2017.  Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Gulljentene

Larvik mister 11 sentrale spillere før 2017/2018-sesongen og yndlingene i Vipers er endelig gullfavoritter. Jentene innfrir favorittstemplet når de først erobrer norgesmesterskapet i desember i fjor og deretter vinner 31–27 mot Larvik i Aquarama i den avgjørende seriekampen 11. april. Aldri før har en klubb fra Sørlandet vunnet både serie- og cupmesterskap i samme sesong.

Debuten i Champions League ender med en enslig seier hjemme mot Buducnost Podgorica og fem tap. Trøstepremien er gruppespill i EHF-cupen. Tre strake nederlag blir etterfulgt av gevinster mot Lada Togliatti, Issy Paris og København. Så går Vipers seirende ut av kvartfinalene mot Brest Bretagne og semifinalene mot Viborg.

Vipers er historiske når de møter SCM Craiova i Aquarama 5. mai 2018. For første gang har en håndballklubb fra Agder-fylkene nådd en finale i europacupen. Dessverre er ikke marginene på rosatrøyenes side. SCM Craiova blir EHF-mester med sammenlagt seier 52–51.

Vipers etter finaleseieren i Norgesmesterskapet 2018.   Foto: Ørn E.Borgen, NTB scanpix

Vipers feirer seriegull nummer to i Aquarama 10. april 2019.  Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix

Vipers etter seieren i den andre kvartfinalen i Champions League mellom Vipers Kristiansand og Buducnost i Aquarama i Kristiansand.  Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix

Årets sesong er en nesten sammenhengende sportslig parademarsj. Vipers vinner 21 av 22 seriekamper og slår Storhamar 31–25 i NM-finalen i Oslo Spektrum. Hamar-laget er også siste hinder for klubbens andre sluttspill-mesterskap.

Vipers har marginene på sin side i gruppespillet i Champions League og går videre etter å ha vunnet de tre siste kampene. I neste runde vinner sørlendingene alle kampene mot RK Krim og Thüringer. Bare stjernegalleriet til fjorårsmesteren Györi ETO er for sterke for Vipers.

Henny Reistad er toppscorer med sine seks mål når Vipers vinner den første kvartfinalen mot Buducnost i Montenegro med overbevisende 24–19. Resultatet hjemme i Aquarama er like solid; 25–18. Belønningen: Final Four i Budapest 11. og 12. mai.

For over 70 år siden sto Evje, Laudølen og Tveit på motsatt banehalvdel på støvete grusbaner i de indre bygdene i Agder. Nå er laget blant Europas fire beste håndballag.

Györ fans under mesterligaen mellom Vipers Kristiansand og Györi ETO i Aquarama i Kristiansand 9. mars 2019.  Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

Adelskalender nivå 1 1967–2019

Klubb/kamper/poeng

1 Byåsen 793 1126

2 Larvik 661 1124

3 Nordstrand 893 938

4 Bækkelaget 664 789

5 Gjerpen 662 707

6 Tertnes 595 704

5 Vestar 504 681

8 Stabæk 681 603

9 Skjeberg 497 512

10 Sverresborg 418 436

11 Vipers Kristiansand 397 423

***

49 Vindbjart 28 7

51 Sørfjell 22 7

Kilde: Norges Håndballforbund

56 klubber har spilt på øverste nivå, hvorav tre fra Sørlandet: Vipers Kristiansand (17 sesonger), Vindbjart (2 sesonger) og Sørfjell (1 sesong).

Kilder:

Christiansands Tidende

Fædrelandsvennen

Sørlandet

Hallgeir Oftedal: Jubileumsskrift IK Våg 50 år

Norges Håndballforbund