Ingen kan ha klippekort på Brann. Nå er tiden inne for å vurdere Bambas rolle.

KOMMENTAR: En spiss skal score mål. Det gjør ikke Daouda Bamba, skriver Anders Pamer.

Fire mål på 18 kamper er ikke godt nok. Nå er tiden inne for å diskutere Daouda Bambas klippekort, mener BT-kommentator Anders Pamer.  Foto: Tor Hovik

fotball

Branns plan foran denne sesongen var å ha minst mulig konkurranse rundt Daouda Bamba. Lars Arne Nilsen og Rune Soltvedt konkluderte med at ved å gi Bamba total tillit og full trygghet, kunne tilbakebetalingen komme i form av scoringer.

Resultatet ble at Brann gikk til seriestart med Bamba som førstevalg, og uprøvde kort som Erlend Hustad og Marcus Mehnert bak ham.

Fasiten: Fire mål på 18 starter. Ett mål på de 15 siste kampene.

Det er kanskje merkelig å legge fokuset på manglende spissmål etter 1–3 mot Bodø/Glimt og åtte baklengs på de to siste kampene, men faktum er jo at Brann kunne tatt poeng mot seriens suverent beste lag. Nordlendingene kom til Bergen med en torsdagskamp i beina, og lenge opererte de på sparebluss.

Daouda Bamba gikk nok en gang målløs av banen, denne gang mot Bodø/Glimt.  Foto: Tor Hovik

Men Bambas dårlige touch og svidde sjanser bidro til at Brann aldri klarte å legge ordentlig press på motstanderen. I stedet brast det. Bamba gikk målløs av banen, Brann gikk poengløse av banen.

Igjen.

Brann-ledelsens all-in-satsing på ivorianeren som spydspiss var ikke ulogisk. Spissens opphold i Bergen har vært preget av en hel del utenomsportslig rot, og hans forhold til Lars Arne Nilsen var aldri preget av tillit og ro. Men det finnes grenser for hvor lenge en spiss kan bli omsluttet av forståelsens varme dyne når han ikke presterer.

Det med prestasjoner er riktignok mangefasettert. Bamba har sjelden levert dårlige kamper. Men uttellingen hans har vært hårreisende. Han har dessuten kun stått bak to målgivende pasninger på sine 18 kamper. Så selv om Bamba har levert fine prestasjoner, har det ikke betydd det døyt.

Fordi en spiss først og fremst skal bedømmes etter hvor mange mål han scorer. Deretter hvor mange mål han har bidratt til.

Erlend Hustad er det eneste reelle alternativet til Daouda Bamba. Han har ennå aldri startet en kamp for Brann.  Foto: Tor Høvik

Begge parametrene gir et bedrøvelig svar.

Naturligvis er det da problematisk at Brann har alternativer som ikke har stort å vise til fra toppnivå. Erlend Hustad er nærmest. Han har aldri fått starte en kamp for Brann, men har levert en scoring og en målgivende (i Glimt-kampen) på sine mange innhopp.

Det er Hustad – en herre som neppe må gå spissrotgang mellom forheksede fans på Torgallmenningen – som er alternativet. Men om moldenseren er aldri så ukjent, selv blant ihuga supportere, er han ingen dårlig angriper. Han arbeidet steinhardt i vinter for å komme seg i kampform til sesongstart etter fjorårets stygge beinbrudd. Korona-pausen ga ham ytterligere tid.

Er han bedre enn Bamba?

Vet ikke. Det er det kanskje ingen som gjør. Men på et eller annet tidspunkt må Kåre Ingebrigtsen markere også overfor Bamba at i Brann er det konkurranse om samtlige plasser. Fine finter, ufullendte dribleraid og pene tilløp er ikke i lengden tilstrekkelig. Ingebrigtsen har jo selv uttalt at en Brann-spiss skal score mellom 15 og 20 mål i året.

Da har Bamba hastverk, for å si det slik.

Dilemmaet helt i front hos Brann er ikke enkelt. Bamba kostet en formue i overgangssum, og kontrakten hans utløper om et drøyt år. Det blir trolig ikke enkelt å forlenge den avtalen. Bedriftsøkonomisk er det sikkert smartest om Bamba fortsetter som førstevalg.

Men kanskje trenger han en vekker, kanskje kan også Bamba vise seg å respondere positivt på en periode som innbytter. Fasit er det ingen som har, men det er nå på høy tid å diskutere om Daouda Bambas klippekort bør inndras.