«For å få en illustrasjon på hvor pengene er blitt av, så kan Rosenborg for eksempel se på skattelistene som ligger ute i disse dager»

KOMMENTAR: Jada. Det er synd at det går så dårlig med Rosenborg. Men det er ikke så lett å synes synd på dem.

Rosenborg har gått kjørt seg i Europa League denne høsten. Torsdag ble det tap for Sporting på Lerkendal. F.v. Rosenborgs keeper André Hansen, Marius Lundemo og Birger Meling.  Foto: Ole Martin Wold, NTB scanpix

meninger

Rosenborg-keeper André Hansen var mild i tonen, men rystende i innhold etter enda en Europa-flause denne uken. Rosenborg kan ha godt av å være utenfor Europa i neste sesong. Hansen har vist klokskap før.

Men daglig leder Tove Moe Dyrhaug sier at klubben setter seg selv i en vanskelig situasjon dersom den ikke får inn Europa-penger neste sesong. Etter denne sesongen får de over 100 millioner kroner som konkurrentene her til lands bare må se langt etter. Som alltid.

Ola Bernhus kommenterer i Aftenposten.  Foto: Vegard Grøtt

Slik er Rosenborg blitt kaksen i norsk fotball. Slik har de sopt inn mesterskap også, i takt med innsopingen av millioner. Men økonomiske problemer, det har de. Store, er signalene fra Lerkendal.

Brukes midlene riktig?

Som kjent er det ikke alltid de store inntektene som gir rikdom, det er også de små utgiftene.

For å få en illustrasjon på hvor pengene er blitt av, så kan man for eksempel se på skattelistene som ligger ute i disse dager. Spillerne i Rosenborg tjener drøyt med penger i forhold til spillerne hos konkurrentene, som for eksempel Odd og Bodø/Glimt.

Det skal vi ikke uten videre kritisere, for Rosenborg har tjent sine penger gjennom store prestasjoner. Vi unner dem suksess. Men spørsmålet er likevel om lønnsmidlene brukes riktig.

André Hansen fikk seg en smell i nesen under kampen mot Sporting.  Foto: Ole Martin Wold, NTB scanpix

Dystre signaler

Hvilket inntrykk har vi, vi som bare følger dette gjennom TV-kampene og det vi leser ut av uttalelser og (manglende) utstråling?

Ikke bra. Etter et år med trenersparking, pinlig rettssak, merkelig treneransettelse, uforståelig brudd med Rosenborgs fotballmessige verdier, Bendtner-sak, dystre intervjuer etter dystre kamper, gretne ledere, spillere med demonstrativt kroppsspråk, er status omtrent slik:

  • Rosenborg vet ikke lenger hva de har stått for som fotballag og hva de har tenkt å være.
  • RBK er nesten like hjelpeløse som i fjor i gruppespillet i Europaligaen. Slått sammen med de forrige årene er 15 kamper spilt uten seier, det er blitt seks bortekamper på rad uten poeng. Hjemmekampen mot Sporting torsdag var enda et eksempel på hvor langt bak norsk klubbfotball – og dermed Rosenborg – har havnet.
  • Med unntak av noen få spillere (Hansen, Adegbenro, Meling) fremstår spillerne som slitne skiftarbeidere. Dette er ikke gøy, men en jobb skal man jo ha.

Sporting slo Rosenborg enkelt på Lerkendal torsdag.  Foto: Ole Martin Wold, NTB scanpix

  • Treneren Eirik Horneland er imponerende ærlig i beskrivelsen av hvor dårlig det går, men det ser vi jo selv. Hvor er uttalelsene som kan tenne trønderpublikum igjen og gjøre oss andre nysgjerrige? Tror han selv at han kan klare å løfte disse mette spillerne opp på gammelt nivå?
  • Styreleder Ivar Koteng utstråler heller ikke fotballglede. Men han har troen og sier at Rosenborg har den suverent beste treneren i landet. Kanskje det, men da er det vel spillerne som er for dårlige, da? Disse spillerne, som alle har landslagsmeritter og dermed forteller i kamp etter kamp at deres trener har gjort det dårligst av alle i Eliteserien, i prestasjon målt mot navnene i spillerstallen.
  • Om ikke dette er galt nok, er det nytt liv i Bendtner-saken etter at hovedpersonen selv kommer med bok og beskriver et Rosenborg der spillere rottet seg sammen imot ham, og der motstridende krefter og misunnelse preger miljøet. Og vi andre lurer fortsatt på hvordan Rosenborg ikke klarte å nyttiggjøre seg Bendtner denne sesongen. Er det noe galt med fyren, som de i så fall burde ha mistenkt, eller dårlig lederskap?
  • En åpenhetsdebatt har RBK også pådratt seg, etter at en sentral leder grep inn og nektet Pål André Helland å uttale seg om en SMS han hadde fått fra en venn i Ranheim.

Eirik Horneland (t.v.) og Alexander Søderlund går i garderoben med null poeng etter kampen mot Sporting.  Foto: Ole Martin Wold, NTB scanpix

Spillerrekrutteringen

Og etter alle disse punktene nærmer vi oss kanskje kjernen. Lederskapets håndtering av spillerrekruttering og trenerens bruk av spillere.

Rosenborg er det laget i Eliteserien som, sammen med Lillestrøm, gjør minst bruk av egne spillere. Ifølge CIES Football Observatory, (internasjonalt analysebyrå i Sveits) som har omregnet spilletid for egenutviklede spillere i prosent av total spilletid, lander RBK på 3,1 prosent. Odd er på 55 prosent og følges trett av Bodø/Glimt og Stabæk.

Fornyelsen av laget skjer helst gjennom kjøp, slik det lett blir når man har penger å rutte med. Dermed er det nesten ingenting igjen av «klubben av trøndere, for trøndere». Symptomatisk kom den største jubelen på Lerkendal torsdag da Pål André Helland, trønderen, ble byttet inn like før slutt.

Mens Kjernen ellers moret seg med å synge «No går det på ræva. No går det til helvete med alt».

Eliteserien

1. Molde 27 60-27 59

2. Bodø/Glimt 27 57-37 51

3. Odd 27 42-34 49

4. Rosenborg 27 45-35 45

Rosenborg i Europa League

19.09.: LASK Linz - RBK 1–0

03.10.: RBK-PSV 1–4

24.10.: Sporting-RBK 1–0

07.11.: RBK-Sporting 0–2

28.11.: RBK - LASK Linz kl. 21.00

12.12.: PSV - RBK kl. 18.55

Det gjør det naturligvis ikke. Alle klubber har perioder med motgang, vantrivsel og kritikk av den typen som rammer Rosenborg nå. Flere av de ypperste i Europa er der for tiden. De kommer tilbake. Rosenborg vil fortsatt være den beste merkevaren i norsk fotball.

Lytt til Hansen

Men keeper Hansen har et poeng som selvsagt ikke deles av ledelsen eller de andre spillerne.

Det vil kanskje ikke være så galt med en norsk normalsesong, der laget kan forynges og fornyes, der spillere og ledere kan få igjen glede og vise den, der pengebruken og organisasjonen kan gjennomgås med kritisk blikk og der tilliten kan gjenreises, også blant dem som i år har holdt seg hjemme fra Lerkendal.

En sesong med nesten bare seire og uten de slitsomme, humørdrepende kampene mot lag der klubbfotballen har utviklet seg raskere enn i Norge.