Nordtro
Gå til

Per Larsen ledet Nordtro i 27 år.  Foto: Tom Benjaminsen

– Jeg hadde et sterkt ønske om å gjøre noe for Nord-Troms

Manndalingen Per Larsen (75) ledet Nordtro i 27 år, før han pensjonerte seg i 2012. Drivkraften var et sterkt engasjement for regionen, og et brennende ønske om å få bidra.

– Jeg ville tilbake til Nord-Troms. Det var nok en stor del av motivasjonen til at jeg søkte jobb i Nordtro, forteller Per Larsen (75).

Han sitter ved kjøkkenbordet i fritidshuset i Skardalen. På bordet står vafler og hjemmelaget blåbærsyltetøy.

Huset er fra etterkrigstida, og er Pers kone Ruth sitt barndomshjem. Fra kjøkkenvinduet har man utsikt over Kåfjorden, og her er det alltid noe å se, forteller paret. Både ørn, nise og hval kan ta veien forbi.

– Jeg savnet hjemtraktene, og hadde lyst til å gjøre noe «nøttig» for Nord-Troms. Det har jeg alltid ønsket. Og da Ruth i tillegg fikk jobb i Nordreisa, passet det helt perfekt!

PENSJONIST: Per Larsen (75) er i dag pensjonist, men jobbet hele 30 år for Nordtro - 27 av dem som leder.   Foto: Tom Benjaminsen

Fikk jobben i Nordtro

Da Per søkte, og fikk jobben som disponent i relativt nyoppstarta Nordtro i 1982, jobbet han som kontorsjef på Alta Skiferbrudd. Selv om arbeidet var givende, savnet han altså hjemregionen, og gledet seg til å ta fatt på den nye stillingen.

Før Nordtro ble opprettet var det ingen bedrifter spesielt tilpasset mennesker med nedsatt arbeidsevne i Nord-Troms. Selve prosjektet ble påbegynt allerede i 1978, og formålet var å jobbe for at ideer om vernet sysselsetting i regionen ble systematisert og konkretisert.

Det ble bestemt at man skulle opprette 40 plasser for sysselsetting av mennesker med nedsatt arbeidsevne fordelt mellom Kåfjord, Kvænangen, Skjervøy og Nordreisa, og 1. juni 1981 ble Nordtro formelt startet opp.

– Da jeg kom inn var Nordtro enda i en etableringsfase. Vi skulle ha en produksjonsvirksomhet som grunnlag, og det var en stor prosess for å finne noe som kunne passe, forteller Per.

LEDER: Per ble leder for Nordtro i 1982, da bedriften var relativt nyoppstartet. 

 

Kamuflasjenett

Men så hadde forsvaret behov for kamuflasjenett.

Et tysk firma hadde fått oppdraget, og de var pålagt å gjøre gjenkjøp i Norge.

– De så muligheten til å handle hos NOFI Bergen, som solgte fiskegarn - for en del av kamuflasjenettene var fiskegarn. En tredjedel av produksjonen ble, etter litt press fra myndighetene, lagt til Nordtro. Så var vi i gang! Vi monterte og leverte, og det funka bra, minnes Per.

Men ikke lang tid etter gikk NOFI Bergen konkurs.

– Vi tilbød oss å ta hele produksjonen selv, men det var ikke alle som trodde vi ville få det til, og dermed fikk vi tildelt ytterligere en tredjedel av produksjonen, og kontrakten ble forlenget.

Kamuflasjenettproduksjonen utviklet seg svært positivt for bedriften, og etter hvert hadde Nordtro produksjon i alle eierkommunene - både Kvænangen, Skjervøy, Nordreisa og Kåfjord.

– På det meste hadde vi 100 ansatte, og sto for en ganske stor militær produksjon i en årrekke, forteller Per.

KAMUFLASJE: Nordtro produserte kamuflesjenett i en årrekke.  

 

Jobbe med folk

Man skulle kanskje trodd at overgangen fra jobb i et skiferbrudd, til jobben i Nordtro var stor, men Per ser mange likhetstrekk mellom arbeidsplassene.

– I Alta hadde jeg ansvaret for salg, og det vi gjorde for familiene til de ansatte var på mange måter å omskape stein til brød. Lyktes vi med salget, hadde de mat på bordet og klær på kroppen. Selv om det var en overgang å begynne på Nordtro, så var mye allikevel likt – vi skulle sørge for en produksjon, og klarte vi det sørget vi for at folk fikk et godt arbeid å gå til. På mange måter føles det sammenlignbart.

Per trivdes med begge aspektene av jobben – både det mellommenneskelig, og det forretningsmessige. Han syntes det var spennende å være del av en forsvarsproduksjon og få et innblikk i internasjonal handel, og han likte å være med på å hjelpe folk ut i et godt og verdig arbeid.

– Jeg fikk 30 år i Nordtro, og når man er på en arbeidsplass så lenge, så er det fordi man trives. For det gjorde jeg!

TRIVDES: Blir man 30 år på en arbeidsplass, så vitner det om at man trives, mener Per. Det gjorde han så absolutt i Nordtro.   Foto: Tom Benjaminsen

 

Sterkt sosialt engasjement

Per Larsen ble født kort tid etter krigens slutt, i Manndalen 1946. Han vokste opp på et kubruk, der alt som kunne krype og gå var forventet å ta del i det daglige arbeidet. Han lærte fort å bidra, jobbe hardt og være effektiv. Dessuten oppdaget han tidlig et sterkt sosialt engasjement.

– Da jeg flyttet fra Alta hadde jeg fjorten forskjellige verv. Det var noe politisk, noe innen bedriftsidrett, noe innen jakt og fiske … ja, mye forskjellig! Hvordan jeg hadde tid? Jeg tenker at når man har tid til noe, så har man tid til mer! Men du må kanskje spørre Ruth om det, ler Per.

– Han jobba effektivt, er det kjappe svaret fra kona.

– Det har han alltid gjort. Han hefta ikke!

Å være sosialt engasjert, i tillegg til å ha forretningssans, skulle vise seg å være en god kombinasjon for stillingen i Nordtro.

– I jobben fikk jeg tilfredsstilt mitt sosiale engasjement ved å jobbe for folk som trengte litt hjelp. Og vi hjalp mange, det vil jeg si. Jeg opplever at vi i stor grad lyktes med det. Og så vil jo næringslivet generelt gå opp og ned - sånn er det bare.

SOSIALT ENGASJEMENT: Per har alltid hatt et sterkt sosialt engasjement, og hadde på et tidspunkt 14 ulike verv. - Han jobba effektiv, forteller kona Ruth Larsen.  Foto: Tom Benjaminsen

 

Engasjert på jobb

For produksjonen av kamuflasjenett gikk i bølger, og Nordtro så at de trengte flere bein å stå på.

– Når vi fikk kontrakter var vi lykkelige, og hadde nok å gjøre, men plutselig kunne vi stå uten virksomhet. Derfor så vi at vi måtte finne på noe nytt.

Slik oppsto «Laika hundeutstyr», med produksjon av hundekløv og trekksele.

– Det var veldig populært ei stund! Men vi prøvde også å komme inn i andre virksomheter. Etter hvert ble vi kvalifisert til å levere til politiet og oljeindustrien, samt at vi hadde et godt samarbeid med svensk forsvarsindustri, forteller han.

På begynnelsen av 90-tallet var attføring et begrep som stadig oftere ble nevnt, men fortsatt var hovedfokuset i Nordtro på ulik produksjon, som skulle sysselsette mennesker med nedsatt arbeidsevne. Seinere skulle fokuset endres, og bedriften gå mer og mer bort fra egen produksjon, og mer over til karriereveiledning og tiltak for å få folk tilbake inn i ordinært arbeidsliv.

STOR PRODUKSJON: Nordtro så etterhvert at de trengte flere bein å stå på, og utvidet produksjonen til flere ulike produkter. Her er Hans Jenssen i arbeid.  

 

Tøffe tider

Per ser tilbake på sine 30 år i Nordtro som en oppbyggelig periode. Allikevel vedgår han at det til tider var tøft.

– I en periode gikk kontraktene våre ut, og vi mistet 90 prosent av produksjonsgrunnlaget vårt. Det var vi ikke forberedt på, og det var nok den tøffeste perioden å komme seg gjennom, forteller han.

Men tross en såpass vanskelig periode at Per så seg nødt til å permittere seg selv, mista han ikke troa på at Nordtro skulle komme seg på beina igjen.

– Og det gjorde vi jo!

TØFT: Per vedgår at det var tøffe perioder i hans lange karriere i Nordtro, men han mistet aldri troen på at bedriften skulle klare seg.   Foto: Tom Benjaminsen

 

Fikk gjøre noe for Nord-Troms

I 2007 ble Per rammet av et hjerneslag, men klarte allikevel å komme seg tilbake i jobb, da som seniorrådgiver, før han i 2012 avsluttet arbeidskarrieren, og gikk over i pensjonisttilværelsen.

– Å slutte i 2012 - det var en trist dag. Helt klart. Det var nesten sånn at jeg sørget, forteller Per.

Han hadde fulgt Nordtro gjennom gleder, seiere, store nedturer, og omfattende omstillinger gjennom 30 år.

– Jeg har som sagt alltid hatt en visjon om at jeg ville bidra, og gjøre noe positivt for regionen. På Nordtro fikk jeg jobbe for hele Nord-Troms. Det satte jeg veldig stor pris på, sier Per.

BIDRA: Ønsket om å bidra med noe positivt for Nord-Troms har alltid stått sterkt i Per. Her står han foran en restaurert båtgamme i Skardalen. Han og kona Ruth er brennende engasjert i kulturlandsskapsarbeid i området.   Foto: Tom Benjaminsen

 

Pensjonisttilværelsen

Det sosiale engasjementet var han derimot ikke helt klar for å pensjonere. Da han takket for seg i Nordtro, satte han og Ruth i gang med kulturlandskapsarbeid i Skardalen.

– I 2009 fant staten ut at man skulle velge ut en samling av de mest verdifulle kulturlandskapene i jordbruket i Norge. Skardalen var ei typisk sjøsamisk bygd, og mye av den gamle landbruksstrukturen var intakt. Her hadde vi naustene, båtstøene og fiskehjellene, husene, fjøsene og sommerfjøsene. Det var 10-12 småbruk her i bygda i sin tid, forteller han.

Med en fersk pensjonisttilværelse i sekken tok Per på seg ledervervet i Bygdelaget, og begynte arbeidet med å restaurere, ta vare på, og fortelle om bygdas historie.

– For meg er det en tilfredsstillelse å se at ting jeg er interessert i, blir ivaretatt, sier han.

BYGDEHUS: Per og Ruth har innredet fjøset ved Ruths barndomshjem i Skardalen til bygdehus.   Foto: Tom Benjaminsen

 

Aktiv jeger

For han er ikke så glad i å ta det med ro, og han er aktiv i flere foreninger enda – selv om vervene har blitt færre.

– Særlig innen jakt og fiske er jeg aktiv. Jeg har drevet med jakt i 40-50 år – både elgjakt, rypejakt og revejakt, forteller han, og vender seg mot kona med et smil.

– Ruth visste faktisk ikke at jeg var en såpass ivrig jeger da vi blir kjent.

– Men det var jo fordi jeg hadde nok med å jakte på henne!

EKTEPAR: Ruth og Per Larsen har vært gift i 52 år.   Foto: Tom Benjaminsen

 

Nordtros historie

  • 1978 – Nordtro startet som et prosjekt med formål å arbeide for vernet sysselsetting i regionen.
  • 1981 – Nordtro blir formelt startet opp.
  • 1982 – Per Larsen blir ansatt som disponent.
  • 1983 - Det blir søkt om godkjenning fra Arbeidsdirektoratet for ansettelse av produksjonsleder og sosialsekretær. Produksjonen var hovedsakelig kamuflasjenett. Produksjonen blir utvidet til Kvænangen, og det blir opprettet en avdeling for grovsøm i Birtavarre. Det blir også jobbet for å åpne en avdeling på Skjervøy.
  • 1984 – Hans Jensen blir ansatt som produksjonsleder.
  • 1987 – Eget lokale blir bygget i Sørkjosen. Det etableres arbeidssamvirke i Nord-Troms i samarbeid med Nordtro. Dette er starten på ASVO-bedriftene i regionen.
  • 1990 - Nordtro melder seg inn i Kåfjord næringsforening og Nordreisa Næringsforening, og starter opp med sying av heste- og hundeutstyr i Kåfjord.
  • 1991 – Starter produksjon av ulike lærartikler. Produksjonen av kamuflasjenett går mot slutten. Det søkes om midler til oppstart av en AFT-avdeling (Arbeidsforberedende trening) i Sørkjosen.
  • 1993 – Nordtro sliter med lønnsomhet, og sparetiltak blir iverksatt.
  • 1994 - Det blir avholdt ekstraordinær generalforsamling med krav om omstilling, og det blir vedtatt at produksjonen skal samordnes i Sørkjosen.
  • 1996 – Den økonomiske situasjonen er vanskelig. Arbeidskontoret ber Nordtro ha større fokus på attføring. Et nytt samarbeid med forsvaret dukker opp, og produksjonen går i gang igjen.
  • 1997 – Nordreisa kommune og Troms fylkeskommune står etter generalforsamlingen som eiere av Nordtro. Vedtektene blir presisert: Nordtro er en attføringsbedrift.
  • 2002 - Planer for butikkdrift, kurssenter og serviceverksted på Storslett lanseres og iverksettes.
  • 2003 – Sportsbutikken åpner.
  • 2004 – Tiltaket Arbeid med Bistand (AB) startes.
  • 2009 – Terje Ansgar Eriksen tar over som daglig leder. Nordtro deltar i sine første anbudskonkurranser om tiltakene Arbeidsrettet rehabilitering (ARR), Avklaring, og Oppfølging. Nordtro vinner alle tre konkurransene.
  • 2012 – Nye runder med anbudskonkurranser, som Nordtro vinner på nytt.
  • 2013 - Nordtro Kurssenter og butikken skiller lag, og Sportsbutikken flytter til Gammen. Nordtro Industri går nå inn i en tøff bedriftsøkonomisk periode. For NAV er det viktig at attføring foregår i ordinære bedrifter, og det blir stadig vanskeligere å forsvare produksjonen.
  • 2016 - Arbeidsdirektoratet endrer tiltaksstruktur, og fjerner mange skjermede tiltak. Nå gjenstår kun ett skjermet tiltak i Nordtro: Arbeidsforberedende trening (AFT). De andre tiltakene er anbudsutsatt, og kommersielle aktører er invitert inn i anbudskonkurransene. 
  • 2018 – Toril Aamo tar over som daglig leder. Bedriften er inne i en anstrengt økonomisk situasjon. Industriavdelingen blir besluttet solgt. Den økonomiske situasjonen i Nordtro bedrer seg umiddelbart, og Nordtro er igjen i posisjon til å investere i kompetanse, verktøy og metodeutvikling for å være en brobygger til arbeidslivet.

Innholdet i denne artikkelen er ikke produsert av Framtid i Nords redaksjon, men av Framtid i Nords markedsavdeling.

Framtid i Nord er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser på framtidinord.no/ er utydelig merket, gi oss gjerne beskjed på e-post.