Nordtro
Gå til

– Engasjementet har jeg fra mor mi

Før han tok over Nordtro i 2009, hadde Terje Ansgar Eriksen (57) jobbet en årrekke med hjelpearbeid i utlandet. Engasjementet sporer han tilbake til mora Lydia, og en kalender fra Redd Barna.

– Mora mi het Lydia Birgitte Eriksen, og var hjemmeværende husmor på småbruket vårt i Birtavarre. Hun jobbet mye med Røde Kors, og hun og ei som het Laila Pedersen vekslet på å være leder og kasserer i Besøkstjenesten, forteller Terje.

– De hadde ikke noe møterom å treffes i, så når mora mi var leder hadde de styremøtene hjemme hos oss. Og hvem var det som var der og krøp? Jo, det var guttungen - meg.

– Kan nå forbaska langt!

Kåfjordingen tok over stafettpinnen i Nordtro etter Per Larsen i 2009, og ledet bedriften helt fram til 2018. I likhet med sin forgjenger, har det sosiale engasjementet stått sterkt i Terje helt fra barnsbein av. For han har det alltid vært naturlig å hjelpe.

Tilbake på småbruket på 70–tallet minnes Terje det som stor stas når mora hadde møter. Da var det kaffekok, brødskiver og kanskje et kakestykke å få. Og så snakket de voksne, mens han lyttet.

– Jeg husker at de en gang arrangerte en pensjonisttur med buss til Sverige og Finland. På den tida var det ikke mye biler langs veiene her, og å se en buss var nærmest like stas som å se ei romferge for en liten gutt.

Selv om Terje var liten, forsto han at en busstur til nabolandene var en dyr affære. Det skulle mange solgte lodd og strikkede votter til for å finansiere en utflukt av det kaliberet.

– Da forstod jeg at hvis det bare er noen som brenner for noe, og de finner sammen - da når man forbaska langt! Man får til det meste, så lenge man er enige om målet.

ENGASJEMENT: Terje tror mye av engasjementet hans kan spores tilbake til mora Lydia, som var aktiv i Røde Kors.  

Bildet på kalenderen

Også på Terjes skole var de opptatt av samfunn, og ungene fikk papirblomster som de solgte til inntekt for gode formål. Årlig fikk de også utdelt pappbøsser, for å samle penger til Kirkens Nødhjelp, og Terje trodde det var sånn verden var – at man skulle bidra og hjelpe hverandre.

– Redd Barna sendte ett år ut en kalender til alle husstander, med giro på baksiden. En måned var det et bilde fra sultkatastrofen i Biafra. Bildet viste ei lita jente, og jeg følte at hun stirret rett på meg, forteller Terje.

– Jeg husker det bildet som om det var i går. Jeg tror mye av det jeg har gjort siden kan spores tilbake til mora mi, og det bildet i Redd Barna–kalenderen.

Hjelpearbeid i utlandet

I 1993 ble Terje sendt i FN–tjeneste til Mogadishu, Somalia. Seinere fulgte utdanning som skulle lede han inn i sivilt arbeid med FN.

– For jeg var jo ikke noen soldattype, det skjønner nok de fleste, ler Terje.

Han har jobbet både med Flyktninghjelpen, Verdens matvareprogram, UNRWA og UNICEF, og vært stasjonert både på Balkan, i Palestina, Irak, Sør–Sudan og Sudan.

– Å jobbe med logistikk ute i feltet ga meg de mest fantastiske årene jeg har levd. Jeg har sett forferdelige ting underveis, men det er også i kriser at det aller beste kommer fram i mennesker, forteller han.

– Og det gjelder egentlig også for jobben i Nordtro. Et eksempel kan være de som i begynnelsen ikke tør å komme inn i bygget, fordi de sliter med sosial angst. Så får man være med på reisen deres – til de blir med inn, løfter blikket, setter seg i kantina i pausene, og til slutt ender opp i 100 prosent jobb. Slike reiser har jeg sett flere ganger, og det er ingenting som slår det. Bortsett fra å få egne barn, kanskje!

REISTE HJEM: Etter en årrekke med hjelpearbeid i utlandet, tok Terje med seg familien og reiste hjem til Nord-Troms. 

Reiste hjem til nord

I 2007 ble daværende leder i Nordtro, Per Larsen, rammet av et hjerneslag. Han klarte å komme seg tilbake i jobb, da som seniorrådgiver. Fram til 2009 sto Nordtro derfor uten leder.

I 2009 bodde Terje i Nairobi i Kenya med kone og to barn, og jobbet i Darfur i Sudan med Verdens Matvareprogram.

– Det gikk fint helt til datteren min begynte å snakke, for da sa hun: «Pappa, ikke reis» og «Pappa, ta meg med».

Terje jobbet ute i felt, og hadde en turnus som gjorde at han var seks uker på oppdrag, og fem dager hjemme. Med ei kone og ei datter som savnet han, og en ny baby i familien, begynte han å innse at det ikke gikk.

– Jeg hadde jo lyst til å se ungene mine hver dag, ikke bare hver sjette uke. Det var ikke så enkelt å finne en annen jobb i Nairobi, og til slutt falt valget på å flytte til Norge, forteller Terje.

Intervjuet hans med Nordtro skjedde over en elendig satellittelefon i Darfur, og besto mest av roping over den dårlige linja.

– Den gang visste jeg fint lite om Nordtro, men jeg visste at det var et AS, og hvor det lå. Det holdt. Jeg tenkte: vil de ha meg, så får de meg.

Og det ville de.

Synlighet

Det at han visste så lite om bedriften, mener Terje er beskrivende for Nordtros kanskje største utfordring på den tida: nemlig synlighet.

– Det var ikke så mange som visste hva Nordtro egentlig holdt på med. Hva var oppdraget?

Terje tiltrådte i stillingen som Nordtro–leder høsten 2009. Da hadde Nordtro en tredelt logikk: industriavdeling, butikk og jobbsenter.

– Det var tøft å overta, og jeg lurte ei stund på om jeg virkelig hadde gjort riktig valg. Nordtro var i realiteten konkurstruet, og hadde dårlig likviditet. I Nord–Troms–skala var dessuten Nordtro en stor bedrift, med en arv som var viktig å passe på, sier han.

Terje opplevde at han først da virkelig forsto hva en attføringsbedrift, som det het den gang, drev med.

– For det handler så mye om koblingen opp mot individer, og hva et arbeidsliv representerer for et individ. Vi som er i jobb, og ikke har noen større utfordringer, aner ikke hvor viktig arbeidslivet egentlig er. Det er en arena for så mangt – for å få lønn, joda, men også for å få en hverdag med en viss grad av verdighet og en sosial krets. Det handler om å være en del av et fellesskap, et team, sier han.

Store endringer

Da Terje kom inn i bedriften hadde Nordtro allerede vært gjennom store forandringer. Det hadde vært en av Norges største bedrifter for mennesker med nedsatt arbeidsevne, regnet i antall produksjonsarbeidsplasser.

– Vi hadde fire fabrikker i Nord–Troms, og produserte for forsvaret. Men så ble kunden borte, og en krevende omstilling kom. Da jeg begynte, var industrien oppe og gikk igjen, nå med kun en produksjonsenhet. Vi produserte oljelenser og telt, men formålet med bedriften var ikke så kjent. Enda tror nok enkelte at Nordtro bare var industrien, mener han.

INDUSTRI: Nordtro produserte i en periode blant annet telt, som de ble godt kjent for.  

 

Det var også endringer i NAV på den tiden, og man ble mer opptatt av å kvalitetssikre underleverandørene, og innholdet i tilbudene som ble gitt.

– Vi måtte rapportere mer på resultatoppnåelse. I Nordtro valgte vi å jobbe med synliggjøring, informasjonsstrategi og videreutvikling av industrien. Vi gjorde noen forsøk med netthandel, samtidig som vi jobbet med å dokumentere kompetansen i bedriften. Det ble innført et krav fra NAV om sertifisering i henhold til den europeiske Equass–standarden, og det oppnådde vi i 2010, forteller Terje.

Og med Equass ble også formålet til Nordtro tydeligere: de skulle jobbe med å få folk ut i arbeid.

– Det var samfunnsoppdraget vårt, og det er et av de tydeligste samfunnsoppdragene jeg har sett et AS ha. Det var ingen tvil om hva vi skulle gjøre.

Anbud

Økonomien til Nordtro ble bedre og bedre, de sto støtt, var trygge på samfunnsoppdraget sitt og opplevde at de leverte godt.

Så kom det ny regjering i 2013, og det blir besluttet å konkurranseutsette attføringstiltakene. Det gorde at kun ett skjermet tiltak sto  igjen i Nordtro, og resten gikk ut på anbud.

– Vi gikk inn i anbudskampen, og var veldig stolte over å klare å vinne anbudene. Men samtidig opplevde jeg at for å vinne anbud måtte vi forenkle og spisse leveransen, og da forsvant det noe viktig. Jeg mener at anbud kanskje er mer egnet for tjenester som kan standardiseres og repeteres. Når man jobber med mennesker med sammensatte utfordringer, opplevde jeg det som mer utfordrende, sier Terje.

Han så også at flere tiltak som han brydde seg mye om, forsvant. Det gjorde at han mistet en del av motivasjonen i arbeidet.

– Og derfor valgte jeg å slutte i Nordtro i 2018.

Takknemlig for tiden

I dag jobber Terje med å følge opp unge lærlinger på et opplæringskontor. Han har tatt med seg mye fra sine 9 år i Nordtro.

– Jeg lærte masse om hva arbeidslivet betyr, og mye var elementer jeg ikke ante at arbeidslivet representerte. Jeg har lært at det er håp for alle, og at vi alle har en rolle i samfunnet. Ofte er det veldig lite som skal til for å få et menneske fra en nesten passiv tilværelse, og inn i aktiv verdiskaping.

Han ville aldri vært foruten sin tid i bedriften.

– Både de ansatte, og deltakerne jeg har møtt har vært fantastiske mennesker. De har gjort at jeg selv har blitt løftet som menneske i samfunnet. Det er nesten umulig å ha jobbet for Nordtro, og ikke brenne for samfunnet!

BROBYGGER: Nordtro skal være en brobygger til arbeidslivet. Terje er takknemlig for tiden han fikk i bedriften.  

Nordtros historie

  • 1978 – Nordtro startet som et prosjekt med formål å arbeide for vernet sysselsetting i regionen.
  • 1981 – Nordtro blir formelt startet opp.
  • 1982 – Per Larsen blir ansatt som disponent.
  • 1983 - Det blir søkt om godkjenning fra Arbeidsdirektoratet for ansettelse av produksjonsleder og sosialsekretær. Produksjonen var hovedsakelig kamuflasjenett. Produksjonen blir utvidet til Kvænangen, og det blir opprettet en avdeling for grovsøm i Birtavarre. Det blir også jobbet for å åpne en avdeling på Skjervøy.
  • 1984 – Hans Jensen blir ansatt som produksjonsleder.
  • 1987 – Eget lokale blir bygget i Sørkjosen. Det etableres arbeidssamvirke i Nord-Troms i samarbeid med Nordtro. Dette er starten på ASVO-bedriftene i regionen.
  • 1990 - Nordtro melder seg inn i Kåfjord næringsforening og Nordreisa Næringsforening, og starter opp med sying av heste- og hundeutstyr i Kåfjord.
  • 1991 – Starter produksjon av ulike lærartikler. Produksjonen av kamuflasjenett går mot slutten. Det søkes om midler til oppstart av en AFT-avdeling (Arbeidsforberedende trening) i Sørkjosen.
  • 1993 – Nordtro sliter med lønnsomhet, og sparetiltak blir iverksatt.
  • 1994 - Det blir avholdt ekstraordinær generalforsamling med krav om omstilling, og det blir vedtatt at produksjonen skal samordnes i Sørkjosen.
  • 1996 – Den økonomiske situasjonen er vanskelig. Arbeidskontoret ber Nordtro ha større fokus på attføring. Et nytt samarbeid med forsvaret dukker opp, og produksjonen går i gang igjen.
  • 1997 – Nordreisa kommune og Troms fylkeskommune står etter generalforsamlingen som eiere av Nordtro. Vedtektene blir presisert: Nordtro er en attføringsbedrift.
  • 2002 - Planer for butikkdrift, kurssenter og serviceverksted på Storslett lanseres og iverksettes.
  • 2003 – Sportsbutikken åpner.
  • 2004 – Tiltaket Arbeid med Bistand (AB) startes.
  • 2009 – Terje Ansgar Eriksen tar over som daglig leder. Nordtro deltar i sine første anbudskonkurranser om tiltakene Arbeidsrettet rehabilitering (ARR), Avklaring, og Oppfølging. Nordtro vinner alle tre konkurransene.
  • 2012 – Nye runder med anbudskonkurranser, som Nordtro vinner på nytt.
  • 2013 - Nordtro Kurssenter og butikken skiller lag, og Sportsbutikken flytter til Gammen. Nordtro Industri går nå inn i en tøff bedriftsøkonomisk periode. For NAV er det viktig at attføring foregår i ordinære bedrifter, og det blir stadig vanskeligere å forsvare produksjonen.
  • 2016 - Arbeidsdirektoratet endrer tiltaksstruktur, og fjerner mange skjermede tiltak. Nå gjenstår kun ett skjermet tiltak i Nordtro: Arbeidsforberedende trening (AFT). De andre tiltakene er anbudsutsatt, og kommersielle aktører er invitert inn i anbudskonkurransene. 
  • 2018 – Toril Aamo tar over som daglig leder. Bedriften er inne i en anstrengt økonomisk situasjon. Industriavdelingen blir besluttet solgt. Den økonomiske situasjonen i Nordtro bedrer seg umiddelbart, og Nordtro er igjen i posisjon til å investere i kompetanse, verktøy og metodeutvikling for å være en brobygger til arbeidslivet.

Innholdet i denne artikkelen er ikke produsert av Framtid i Nords redaksjon, men av Framtid i Nords markedsavdeling.

Framtid i Nord er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser på framtidinord.no/ er utydelig merket, gi oss gjerne beskjed på e-post.