Ivar L. Paulsen"/>

Feires med eget frimerke

Fredag markerer Posten 150 års-jubileet til «Ja, vi elsker» med å utgi et frimerke til ære for nasjonalsangen - en måned før 17. mai.
forside


Det nye frimerket er gravert av kunstneren Arild Yttri og viser barn i et tradisjonelt 17. mai-tog og Bjørnsons håndskrevne orginalmanuskript. Frimerket blir trykket i et opplag på 600.000, og koster 12 kroner.



– Nasjonalsangen er viktig for nordmenn og er for mange synonymt med nasjonal tilhørighet og felleskap. Det var en selvfølge at vi skulle markere 150-årsjubilanten med et flott frimerke som er gravert på gamlemåten, sier frimerkedirektør Halvor Fasting i Posten.



Bjørnson og Nordraak

«Ja, vi elsker» ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og ble første gang trykket på forsiden av Aftenbladet 1. oktober 1859. Diktet ble skrevet i forbindelse med at den svensk-norske kongen kom til Christiania, og var ment som et innlegg i striden om hvorvidt Sverige skulle ha egen stattholder i Norge.

I 1864 ble diktet tonesatt av Rikard Nordraak. Og 17. mai 1864 ble «Ja, vi elsker» sunget for første gang. Sangen ble med én gang populær.



Aldri vedtatt som nasjonalsang

Da «Ja, vi elsker» ble skrevet, var «Sønner av Norge» den offisielle norske nasjonalsangen. Vår nåværende nasjonalsang er aldri offisielt blitt vedtatt som Norges nasjonalhymne, men folkelig aksept og praksis har gjort sangen til den ubestridte kongen blant norske fedrelandssanger. Men veien dit har ikke vært helt uten strid.

Både nynorskbevegelsen og arbeiderbevegelsen har tidvis hatt et anstrengt forhold til sangen. Målfolket søkte lenge etter et alternativ til riksmålsforkjemperen Bjørnson sin tekst.



På slutten av 1800-tallet ble det skrevet mange fedrelandssanger, blant annet skrev Arne Garborg «Gud signe Noregs land». Elias Blix kom med «Gud signe vårt dyre fedreland» og Anders Hovden skrev «Fagert er landet.» Arbeiderbevegelsen i Oslo arrangerte også på 20-tallet barnetog hvor «Internasjonalen» og ikke «Ja, vi elsker» ble avsunget.