Skjønnlitterær debut

Eva Strandbu har skrevet mye sammen med sine elever i sine mange år i harstadskolen. Men ikke skjønnlitteratur - før nå. I dag debuterer hun med boka «Evelyn og de grønne» på Nordnorsk Forlag i Alta.
forside

Adjunkt Eva Strandbu vokste opp i Talvik i Finnmark og husker mange episoder og hendelser fra den siste krigsvinteren og -våren. Gjennom mange år har hun skrevet ned en god del av dette; med tanke på at det kanskje kunne være noe for barn og barnebarn. Ingen større visjoner.

Fra virkeligheten

– Jeg tenkte at skrivingen min skulle bli en intern sak, men jeg fikk gode oppmuntringer underveis og fant det artig å spinne videre på stoffet mitt. Forlaget betegner boka som roman, og den er delt opp i mange kapitler der basisstoffet er hentet fra virkeligheten. Det jeg skildrer, har altså hendt - og er sant; selv om jeg bringer inn litt drøm og noe jeg har blitt fortalt, sier Eva Strandbu.

I hemmelighet

Arbeidet med boka er noe som Eva Strandbu har gått stille i dørene med.

- Nesten ingen har visst om dette; selv naboer og gode venner har ikke ant noe. Jeg valgte det slik, for jammen skal det noe til å stå fram med en bok, ler Eva.

Barnets opplevelser

– Du skildrer krigens hverdag fra et barns ståsted?

– Jeg har valgt å ha 4-5-åringens perspektiv på det som skjedde mot slutten av krigen. Det gjør stoffet mer levende. Mange uventete spørsmålsstillinger framkommer, og jeg tror at innholdet rykker mye nærmere.

For både barn og voksne

– Vil du kalle det for en barnebok?

– Nei, selv om den er godt egnet for den aldersgruppen. Dette er en bok for både voksne og barn, og jeg tror at de enkelte kapitlene kan egne seg godt som høytlesing, forteller Eva som selv opplevde «de grønne» soldatene og evakuering fra Talvik til Vestbygd/Lødingen.

Tilbake til ingen ting

- Vi vendte tilbake sommeren 1945; til et totalrasert bygdesamfunn der bare kirka sto igjen. Vi måtte bo i telt til ut i oktober. Katta vår, som vi mistet da vi måtte forlate, fant vi igjen som villkatt. Den måtte temmes. Alt dette står klart for meg ennå, avslutter Eva Strandbu som etter læreskolen valgte Harstad som bosted i 1964 og som gjennom årene har undervist både på Seljestad og Hagebyen skoler.