MENINGER:

– Selv etter nedbemanning vil lærertettheten i våre skoler være ganske mye høyere enn nasjonalt gjennomsnitt og krav

Leder for oppvekst- og kulturutvalget i Nordreisa mener skolene blir bra, også etter nedbemanning.

MÅ KUTTE: – Enkelt sagt- vi finner ingen gode løsninger som ikke gir alvorlige konsekvenser for brukere eller for tjenestene som sådan, skriver Rune Benonissen (Ap), leder for oppvekst- og kulturutvalget i Nordreisa.   Foto: Jonas René Johansen

New Articles

I 2020 er det nordreisaskolen som får den hardeste trykken når kommunens utgifter må reduseres. Dette er noe som berører mange og oppleves som alvorlig og skremmende. Samtidig er det ganske lett å forklare hvorfor dette skjer, men det gjør selvfølgelig ikke saken enklere av den grunn for de berørte. Men jeg er likevel trygg på at våre fire skoler har bra med ressurser også etter nedbemanning.

Inneværende skoleår 2019/2020 har grunnskolen i Nordreisa en svært høy lærertetthet målt etter “lærernormen” som er et offentlig normkrav på hvor mange elever det maksimalt kan være per lærer. Det måles innenfor et hovedtrinn på en skole og gjelder den ordinære undervisningen, ikke ressurser til spedsped osv- som kommer i tillegg.

Det skoleåret vi er inne i nå, har vi samlet 18 flere lærer enn den nasjonale lærernormen tilsier. Det fordeler seg på Storslett skole +10, Moan +3,5, Rotsundelv +3,5 og Oksfjord +1. I følge skoleporten.no (datatjeneste fra Udir) har elevtallet i den offentlige skolen, siste fem år, blitt redusert noe (-2%) mens antall årsverk til undervisningspersonale økt (12%). 8 færre elever betyr ca 1mill i mindre inntekter til kommunen.

FORKLARER: Lederen for oppvekst- og kulturutvalget i Nordreisa, Rune Benonissen (Ap), skriver i dette leserinnlegget hvorfor han mener man må kutte i lærerbemanningen i kommunen.  

Det er selvfølgelig ikke problem å finne argumenter for at det å ha høy lærertetthet er positivt både for de ansatte og for elevene. Men det er dessverre ikke mulig å forsvare slik ressursbruk når den blir høyere enn inntektene vi har til rådighet. Da vil det til slutt gå ut over andre tjenester i kommunen. Vi er inne i en tid nå hvor mer og mer av kommunens samlede ressurser må brukes på pleie og omsorgstjenesten. Det har også kommunestyret tatt inn over seg når de behandlet budsjett for 2020 og fireårsperioden i økonomiplanen.

Oppvekst og kulturutvalget er ansvarlig for de økonomiske rammene som kommunestyret setter innenfor skole, barnehage, kultur og voksenopplæring og barnevern. I prosessen frem mot et vedtatt budsjett har utvalget og Rådmannen gjort nøye vurderinger av om, og eventuelt hvor, vi kan bruke mindre penger og hvilke konsekvenser det vil få.

Enkelt sagt- vi finner ingen gode løsninger som ikke gir alvorlige konsekvenser for brukere eller for tjenestene som sådan. Det er stort sett slik at de andre delene av sektoren oppvekst og kultur allerede drives på minimum eller er i en situasjon hvor kutt rett og slett ikke kan forsvares, som i barnevernet.

I skolene har situasjonen altså blitt en annen. Selv etter nedbemanning vil lærertettheten i våre skoler være ganske mye høyere enn nasjonalt gjennomsnitt og krav, og omtrent på nivå med Skjervøy og Storfjord, eller den lærertettheten skolene i Nordreisa hadde i perioden 2011 - 2015. Vi skal i praksis tilbake til det antallet årsverk vi hadde i skolene ikke lengre tilbake enn 2015. (2015: 483 elever på 57 undervisningsårsverk. 2019: 474 elever 64,5 undervisningsårsverk).

Men – det å skulle redusere 8 stillinger i 2020 og 3 til i 2021 vil bety en endringer i skolene, og måten skolene drives på. På Storslett har det vært to kontaktlærere i hver klasse, nærmest uavhengig av elevtall i klassen. Det blir trolig ikke mulig lengre. Men når det nå blir en hovedlærer/kontaktlærer pr klasse så blir det samtidig ressurser tilgjengelig som tidligere var bundet til en bestemt klasse. En effekt håper vi er at det blir noe mer ressurser som kan settes inn der det er mest behov til enhver tid. I tillegg har vi klare ambisjoner om å integrere PPT tettere inn i skolene samt at andre støttetjenester og forebyggende tjenester som helsesykepleiere, barnevern og andre, kommer tettere på elevene og kan bidra enda mer inn der det trengs mest. Slik at lærerne kan fokusere mer på å drive god undervisning for alle.

Omstillingsprosessen skolesektoren er inne i er beskrevet i et notat som finnes enklest via nyhetsarkivet til kommunens hjemmesider fra 10.desember i 2019.

Vi har all mulig sympati for de som berøres, og den usikkerheten som påføres gjennom en nedbemanningsprosess. Det er ikke noe vi tar lett på og alle ansatte og berørte ivaretas på beste mulige måte.

Som leder i oppvekst og kulturutvalget mener likevel jeg at skolene skal ha tilstrekkelig med ressurser til å drive både god undervisning og gi rom for godt læringsmiljø. Selv etter nedbemanning vil skolene våre ha mer lærer- og undervisningsressurser enn det som er vanlig i vårt fylke og i landet. Det gir oss et bra grunnlag for den nødvendige omstillingen skolen skal gjennom de neste årene.