Nå kan han endelig sette i gang med det som har blitt en stor drøm, nemlig å eie og drive sin egen gård.

– Det føles godt, og jeg gleder meg til fremtiden, sier en stålende glad gårdsbruker til Framtid i Nord.

En langsiktig drøm

Egentlig skulle Nerijus Matijosaitis bare jobbe to år som avløser i Manndalen. Hjemme i Litauen var han ferdig med mekanikerutdanningen og vært lærling, men muligheten for å få jobb var nesten umulig.

– Så ved en tilfeldighet ble det kontrakt hos avløserlaget, først i to år, så etter hvert lengre kontrakt, forteller han.

Etter fem år, begynte han å jobbe fast hos bonde Kåre Pedersen i Manndalen. Det siste året har han stort sett drevet gården på egen hånd. Nerijus har lenge ønsket å kjøpe seg et eget gårdsbruk i Manndalen, men har ikke hatt nok kapital til rådighet.

– Men i vinter fikk jeg endelig lån, og i tillegg spart opp nok  til å endelig starte opp på egen hånd, sier han til avisa.

Liker hardt arbeid

At det ble gårdsarbeid og ikkearbeid på et bilverksted, synes Nerijus er helt greit. Han har vokst opp på en gård, og liker å jobbe med dyr. Dessuten er bondeyrket både varierende og givende og spennende jobb for en som setter pris på hardt arbeid.

– Jeg er stolt av å være en bonde som produserer det viktigste man trenger i livet, fastslår han overfor Framtid i Nord.

Nå har han overtatt gården, og har 26 melkekyr. Men planen er å utvide til 34 dyr i løpet av neste år.

Føler seg hjemme

Nerijus kan fortelle at de gikk relativt kort tid før han følte seg som hjemme i Manndalen. Faktisk ble det slik at når han returnerte til Litauen, følte han seg som en turist i sitt gamle hjemland.

– Jeg lengtet tilbake til Manndalen og gårdsarbeidet, forklarer han.

Etter noen år i Manndalen, flyttet også kona til Manndalen. Siden da har paret fått to barn, som begge er født og oppvokst i Manndalen.

Nå er Nerijus i ferd med å gjøre redskapene klar for en ny vår som bonde i Manndalen. Og han er i hvert fall tydelig på en bedre hverdag skal man lete lenge etter.

Nerijus klargjør redskaper for en ny vår. Foto: Jan Arild Hansen