Fiskeriminister Per Sandberg deltok sist uke på laksekonferanse i Alta. Der stilte han krav om at oppdrettsnæring må satse mer på teknologi, og på å løse miljøutfordringene som står i kø. Det er klok fiskeri- og miljøpolitikk, og det er på tide.

Altaposten rapporterte at den ferske fiskeriministeren ikke framsto som en glad laks da han buldret fra talerstolen. - Snarere var det en steinbit som glefset ut en klar melding om at milliardkonsernene må og skal ha orden i sysakene sine, selv om konsesjonene er irrgrønne eller trafikklysene sier «kjør på», skriver avisa på lederplass.

Hytte neven

Rømming, sykdom og store luseforekomster er uakseptabelt, spesielt hvis læringskurven er bratt og det ikke brukes nok av midler til forskning og utvikling av utstyr som hindrer problemene, var Sandbergs  utvetydige budskap. Han ønsker lukkete anlegg og trygge alternativer som står mot rømming og dårlig vær.

Det er mulig Sandberg så an publikum, som i stor grad besto av interesseorganisasjoner som er vant til å hytte neven mot havbruket. Men Sandberg framstår genuin i sin tilnærming til problemstillingen. Hvis tanken er at det skal settes makt bak kravene, representerer det et litt annet signal enn det vi har blitt vant til. Å avfeie folk som er bekymret for verdifulle vassdrag er uansett ikke lurt.

Grensene tøyes

Den store testen blir naturligvis hvordan dette følges opp i praktisk politikk. Begrepet nasjonale laksefjorder har blitt utvannet og mistet noe av sin verdi, i den forstand at dispensasjoner har vært en smal sak. Grensene tøyes ettertrykkelig. Det sier noe om hvor viktig oppdrettsnæringen har blitt for sysselsetting og verdiskapingen her til lands.  I flere samfunn også i vår region har laksenæringa blitt redningsplanken da hvitfisknæringa kollapset og rekenæringa gikk i stå.

Les flere FiN-ledere her!

Ikke gjenta tabben

Og havbruk representerer en ekstremt viktig kilde til matforsyning. Potensialet er stort, men signalene om en mangedobling av biomasse i nord rimer foreløpig dårlig med de utfordringene som faktisk finnes mange steder.

Det er nettopp derfor vi må stille minst like strenge krav til dem, som til alle andre. Nasjonen brukte år på å våge å stille de riktige kravene til oljebransjen. Den tabben må vi ikke gjenta.