Norske kraftselskaper skal igjennom sin største oppgradering siden 60-tallet. Prisen er det forbrukerne som må betale, i form av økt nettleie fordi selskapene ikke har klart å legge seg opp penger på bok. Den nye energiloven som Stortinget vedtok før påske vil komme forbrukerne til gode.

Langstrakte Norge med sine 428 kommuner har cirka 140 ulike kraftselskaper å forholde seg til. Nå står sentralnettet ovenfor sin største oppgradering siden 60-tallet.

Vi får regningen

Ikke bare nærmer den tekniske løpetiden seg slutten på anleggene, men landet har fått en formidabel økning av strømforbruk siden 60-tallet.

Strømnettet skal oppgraderes for å tåle et merforbruk på 13,2 twh – det samme som 1320 millioner kilowatt. Det tilsvarer det samme som en fjerdedel av befolkningen bruker i dag. Problemet er at det er deg og meg som får regningen fordi kraftselskapene ikke har klart å legge seg opp penger på bok.

Melkeku

I dag befinner de fleste av kraftselskapene seg i en kinkig luksusfelle. Ikke på grunn av gjeld, men på grunn av eierne. År etter år er kraftselskapene som en melkeku og eierne har tappet selskapene for alt overskudd. Mye av disse pengene burde ha vært spart slik at de hadde penger på konto når oppgraderinger måtte gjøres.

Det offentlige er den største eieren. I følge Reiten-utvalgets rapport «Et bedre organisert strømnett» hadde 293 av landets 428 kommuner eierskap i nettselskaper i 2012.

Som bilveier

Overskuddet fra kraftselskapene har kommunene brukt for å spe på kommuneøkonomien. Når oppgraderingene nå skal settes i gang – sender eierne regningen til forbrukerne i form av økt nettleie, og for å forstå hvordan strømnettet fungerer, synes jeg det er enkelt å sammenligne det med bilveier:

  1. Det første er det statlige sentralnettet, som er 11 tusen kilometer langt, og fungerer som «motorveiene» for transport mellom ulike landsdeler, og fra kraftverk inn til regionene.

  2. Regionalnettet på 19 tusen kilometer funger som «riksveiene» for strømmen. Det er kraftlinjene som transporterer strøm i regionene.

  3. Til slutt har du et distribusjonsnett på hele 305 tusen kilometer. Dette fungerer som små lokale veier som bringer strømmen inn i veggen til deg og meg.

120-140 milliarder

Tenk om det var opp til den enkelte kommune å ta ansvar for sin del av infrastrukturen innenfor sine grenser? Det er vel neppe noen av oss som ville akseptert at veistandarden, jernbanestrekninger eller flytilbudet skulle avhenge av den enkelte kommunes økonomi og prioriteringer.

Likevel aksepterer vi det i stor grad innenfor strømforsyningen som skal sikre at det blir lys i lampa når vi slår på bryteren hjemme, når vi slår på pc på kontoret eller vrir om bryteren for å sette i gang maskinene i fabrikken.

Frem mot 2023 er det planlagt å investere 120-140 milliarder kroner for alle de tre nettene – hvor distribusjonsnettet vil stå for over halvparten av kostnadene. Noen steder vil nettleien skyte i været hvor halve nettleien kan legges på som økning.

Ikke utnyttet

Problemet er at kostnadsøkningen slå ulikt ut mellom nettets brukere. Både fordi kostnadene varierer som følge av at investeringer skjer i ulike deler av landet og ikke minst fordi det i utgangspunktet er store kostnadsforskjeller mellom selskapene.

Høyre  og FrP-regjeringen foreslo en ny energilov som sikrer at vanlige forbrukere ikke blir utnyttet av strømmonopolet. Derfor vil jeg rette en stor takk til Venstre og Miljøpartiet de grønne som støttet i Stortinget til stor glede for forbrukerne og det fornybare samfunnet.

Incentiv for sammenslåing

Grunnen er enkel. Man kan ikke velge hvilket nettselskap man skal betale nettleie til. Derfor er det viktig at vi sikrer at monopolsituasjonen ikke misbrukes. Den nye energiloven vil beskytte vanlige strømkunder som risikerer unødig høye kostnader. Dessuten sikrer vi konkurrentene i nettvirksomheten mot urettmessig subsidiert konkurranse i arbeidet med utvikling, drift og bygging av nett i Norge.

Den nye loven vil også fungere som et incentiv til at små kraftselskap slår seg sammen til større selskaper. Dette kommer forbrukeren til gode.

Robust nettstruktur

Da Nordlandsnett fusjonerte i høst med Rødøy Lurøy Kraftlag (RLK). RLK hadde blant landets dyreste nettleie. Fra 1. januar i år, ble nettleien til strømkundene hos RLK redusert med gjennomsnittlig 8000 kroner pr år pr husstand.

Ikke bare vil du og jeg sitte igjen med en lavere pris på nettleien, men det vil også overføre verdier fra sentrale strøk til distriktene, samtidig som at forsyningssikkerheten og beredskapen i distriktet strykes.

For FrP er det en målsetning å få en så robust nettstruktur at du er sikret en langsiktig og forutsigbar strømleveranse 24 timer i døgnet, 7 dager i uken 365 dager i året til mer eller mindre lik pris uavhengig av hvor du bor i Norge.