21 filialer fjernes, tre av dem i vår region. Men hadde det ikke skjedd nå, ville det skjedd om kun kort tid. Og mer kan komme. At Skjervøy ble spart er nok mange glade for, men det er liten grunn til å tro at det er en evig livsdom.

For det er bare å ta inn over seg. Verden forandres, den globaliseres og digitaliseres. Bare en bitte liten brøkdel av bankens transaksjoner og tjenester utføres nå over skranke. Alt annet skjer på nett og telefon. Og slik vil det fortsette.

Les også: Legger ned tre bankfilialer i Nord-Troms

Egentlig er det imponerende hvor lenge Sparebanken Nord-Norge har opprettholdt et stort filialnett. For ikke mange år siden hadde banken 100 filialer i Nord-Norge, noe som må være bortimot verdensrekord innbyggertallet tatt i betraktning.

At banken kutter så brutalt som nå kan framstå uforståelig når vi vet at den leverte milliardoverskudd i fjor. Men skal banken beholde en nordnorsk forankring, og bidra til verdiskapning i nord, må den ha ”penger på bok” og en kapitalbase som gjør den konkurransedyktig i et marked som spisser seg til år for år - med stadig flere aktører, både norske og utenlandske.

Må være bevisst på samfunnsansvar

Sparebanken Nord-Norge må også være sitt samfunnsansvar bevisst. Som sponsor, bidragsyter og velgjører til kultur, idrett og foreningsliv har banken allerede markert seg sterkt. Slik må det fortsette, og en betydelig del av bankens overskudd må pløyes tilbake i nordnorske lokalsamfunn.

Les også: – Dette er horribelt (Pluss)

Og banken kan gjøre mer: De ansatte bør være fysisk til stede med jevne mellomrom i bygdene der de enn så lange har filialer, samt i alle andre her i regionen, for å informere og tilby digitale kurs for sine kunder. Og den bør strø om seg med gratis betalingsterminaler til lag og foreninger. Om ikke vil det om få år være liten grunn for Sparebank1 konsernet å slå om seg med regionvise titler.

Trenger en stødig bank

For Storslett er det positivt at rollen som et av 16 ”finanssentre” i Nord-Norge skal styrkes. Nord-Troms har en sentral rolle for i bankhistoria, og regionen har et sterkt behov for finansiell kompetanse i sin midte.

Likevel må banken aldri tape distriktene av syne. Fortsatt vil svært mange av kundene bo og leve der. Og de vil fortsatt trenge en stødig bank.