Alle partier går til valg på mer ambisiøse programmer enn hva de kan regne med å gjennomføre på en periode. I regjering må man både ta hensyn til at handlingsrommet er mindre enn i opposisjon, og man må gi og ta i forhandlinger med andre partier. Slik er de demokratiske spillereglene, og det forholder de fleste partiene seg til når de utformer sin politikk og driver valgkamp.

Ett parti utgjør imidlertid unntaket fra regelen. I førti år har Frp servert det ene valgløftet mer urealistisk enn det andre, kringkastet med utestemme, uten en eneste tanke om hvordan de skal gjennomføre løftene om de skulle få muligheten. De enkle løsningene fra et parti fjernt fra makt framstår ikke like enkle når partiet nå sitter med hånda på rattet.

Virkeligheten etter 1000 dager med regjeringsmakt er brutal når de holdes opp mot de fagre løftene fra valgkampen. Bompengesaken er blant de verste, og trolig norgesrekord i løftebrudd, målt i kroner og øre. Fra at lokalpolitikere for få år siden ble ekskludert for å stemme for bompenger, krever Frp i regjering inn 1 million kroner hver eneste time, året rundt. Fra å garantere at det blir bompengefritt over hele landet i 2013, har Frp i regjering varslet 90 nye bomstasjoner i løpet av sin regjeringstid. Fra å omtale bompenger som landeveisrøveri, stemmer nå Frp i Stortinget mot andre partiers forslag om å redusere bompengene. Det er kanskje ikke overraskende at Solvik-Olsen gjorde seg utilgjengelig for VG som denne uken kronet han til den ubestridte bompengekongen.

Økte avgifter

Et annet eksempel er avgiftene og særlig drivstoffavgiftene. Partiet «til sterk nedsettelse av skatter og avgifter» har ikke redusert avgiftene med en krone, men snarere økt dem med 3,2 milliarder kroner siden de inntok regjeringskontorene. Fra løfter om «svenske drivstoffpriser» til mer moderate 2 kroner i avgiftskutt per liter, ser Frp nå ut til å ha forkastet en av sine historisk viktigste valgkampsaker.  I 2013 betalte du 4,78 kroner i veibruksavgift på hver liter bensin du fylte. I 2016 betaler du 4,99 kroner for den samme literen.

I 2011 skrev Siv Jensen på Facebook at «hvis ikke Mullah Krekar blir arrestert nå, er det nærliggende å tro at han har politisk vern av Stoltenbergs regjering». Senere uttalte hun at hun var villig til å bryte menneskerettighetene for å holde Krekar i forvaring. Da Frp overtok regjeringsmakten i 2013 satt Krekar i fengsel. I dag er han en fri mann. Frp lovet velgerne å kaste ham ut, men de færreste trodde vel det var ut av fengsel de mente.

Sjelden har et parti gått så høyt på banen som Frp har gjort i disse spørsmålene. Og aldri har vel smellen vært hardere når de har møtt seg selv i svingdøra. Når avstanden mellom løfter og resultater er så stor som i Frps tilfelle, går det ut over flere enn dem selv. Politikerforakten vokser. Tilliten til politikerne faller. Resultatet er i verste fall at velgerne mister troen på demokratiet og sitter hjemme på valgdagen.