Norsk eldreomsorg har de siste tiårene satset mye på hjemmebasert omsorg og på hverdagsrehabilitering. Når flere bor hjemme lenger er de som får sykehjemsplass også skrøpeligere enn før, og har gjerne et omfattende hjelpebehov.

Det skapes ofte et bilde av våre eldre som bor på sykehjem er en gruppe mennesker med identiske grunnleggende behov, som best møtes med mer pleie og omsorg. Sykehjemmene fungerer da også først og fremst som pleieinstitusjoner. Dette er og blir feil. Vi må nå stille spørsmål ved både bemanning og kvalitet, men også ved hvilke grunnleggende behov de eldre i sykehjem har og hvordan disse skal ivaretas.

0,38 timer fysioterapi

Det er godt dokumentert at fysisk inaktivitet har mange negative fysiologiske, sosiale og psykologiske konsekvenser. Men det er ingen grunn til å tro at de med størst funksjonssvikt og hjelpebehov har mindre behov for bevegelse og fysiske øvelser, enn de som er unge og friske! Likevel er det slik at jo mer hjelpetrengende en person er, desto større utfordring er det for omgivelsene å se muligheter og ivareta behovet for bevegelse og sosial aktivitet.

En studie av 40 norske sykehjemsavdelinger i Norge konkluderte med at fysisk og sosial aktivitet fortsatt er på et relativt lavt nivå til tross for gjentatte kampanjer fra helsemyndighetene (Sykepleien 26. oktober 2015). Fysio- og ergoterapitilbudet er lite utbygd. Tall fra kommunenes rapportering for 2013 viste at i 114 av landets kommuner får eldre på sykehjem 0,2 timer fysioterapi eller mindre per uke. Gjennomsnittskommunen tilbyr 0,38 timer fysioterapi i uken per beboer.

Trenger tydeligere krav

Ansatte på sykehjem landet over gjør en kjempeinnsats for å gi de eldre en så god alderdom som mulig. Likevel er det rom for forbedring, og det er i dag mye opp til kommunene å definere hva som er relevant personell i sykehjem. Forskrift for sykehjem slår bare fast at boformen skal ha tilknyttet en administrerende leder, en ansvarlig lege, en ansvarlig sykepleier og for øvrig det antall personer som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand. Nå trenger vi derfor tydeligere krav til tverrfaglig kompetanse på sykehjem.

Det er klart behov for flere dedikerte leger, sykepleiere og helsefagarbeidere i norsk eldreomsorg. Men fysioterapeuter og ergoterapeuter har spesialkompetanse i å se behovet for bevegelse og aktivitet hos den enkelte eldre. Denne kompetansen må vi bruke bedre. I tillegg trenger vi kompetansen til aktivitører og musikkterapeuter. Gode systemer som legger til rette for deltakelse fra frivillige og pårørende, er også viktig.

Til høsten skal regjeringen fremme en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Denne må ha konkrete tiltak som sikrer mer aktivitet, bevegelse og rehabilitering i eldreomsorgen. Kommunesektoren må få tilført økonomiske midler en slik tverrfaglig satsing vil kreve. For det skal være godt å bli gammel i Norge. Da trengs en mer aktiv eldreomsorg.

Sps Kjersti Toppe (Sp). Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix