LEDER:

Hjemmefra og pengelens

Hvorfor gir ikke samfunnet oss ett bedre grunnlag før vi sendes ut på egen hånd?

Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix 

meninger

En liten måned gjenstår før svært mange unge reiser hjemmefra med lommene fulle av penger fra foreldre og Lånekassen. For aller første gang skal 15-16-åringer styre sin egen økonomi. De skal passe på at lån og stipender strekker til husleie, mobiltelefon, mat, utstyr og sosialt samvær.

Hvordan dette løses, varierer fra familie til familie. Noen får full bistand hjemmefra i form av hjelp og styring, mens andre kastes i fritt fall uten annen fallskjerm enn noen råd og et nytt minibankkort.

Econa, som er økonomenes fagforbund, har gjort en undersøkelse som viser at de yngste - svært lite overraskende - har lavest kunnskap om privatøkonomi. Og de har kommet til at det er en sammenheng mellom lav kunnskap og økonomiske problemer. Adderer vi dette med at antallet inkassosaker det siste året har økt i aldersgruppen 18-25 år, og at inkassogjelden er på 80 prosent, se da står vi med en sluttsum som bør vekke bekymring.

Vi støtter i så måte Econas idé om å få privatøkonomi inn i skolen som del av et fag. Grunnleggende kunnskap om drift av eget bo er i dag vel så viktig som kunst og håndverk. Skoleverket har i stor grad endret seg i takt med samfunnet, og i en tid der multinasjonale finansselskaper med lett hånd deler ut dyre forbrukslån for å dekke minst like dyre kjøpekort, i en slik tid er det høyst nødvendig at ungdommene vet konsekvensene. At det som virker lurt og billig i dag, kan bli dyrt og kjipt om noen få år.

Uten økonomiske klasseskiller

Noen vil hevde at privatøkonomien er så ulik fra familie til familie at det vil være umulig å guide riktig. Det første er nok riktig, men generell kunnskap kan likevel gis. Man kan rettlede unge uten å framheve økonomiske klasseskiller. Slik manøvrering har den norske skolen bedrevet i alle sine år i en rekke fag.

Når vil etter alt å dømme mange rope et varsko om dagens læreplan tynges med enda mer. Imidlertid er dette et så sentralt og viktig punkt i ett hvert menneskes liv at det bør finnes plass for det i ett av dagens fag. Å komme på skeiva med egen økonomi som svært ung, kan følge en resten av livet. Det kan være avgjørende for om du fikser borteboerlivet og dermed videregående skolegang. God kunnskap om pengebruk og for så vidt også godt matstell kan sågar bidra til å reduserer drop-outen i den videregående skolen.

I tillegg kan det sørge for å få bukt med en del av den svært bekymringsfulle inkassogjelda som henger over stadig flere norske hus og hjem.