Et at Høyre nok en gang gjorde et forsøk på å skjønnmale egen innsats når det gjelder kommuneøkonomien, viste jeg i et innlegg til at kommunesektorens inntekter økte langt mer under den rødgrønne regjeringa enn under H/FrP.

Kent Gudmundsen fra Høyre mener dette er «svertekampanje» og «politisk tåkeprat». Her kommer en nyhet til Gudmundsen; dersom dette er en svertekampanje er det i så fall finansminister Siv Jensen som svartmaler. Tallene kommer nemlig fra hennes eget departement.

Ap stilte spørsmål til Finansdepartementet om veksten i kommunenes samlede inntekter til å satse på velferd. Hva var veksten i perioden 2006-2013 med rødgrønn regjering? Hva er veksten nå med Høyre-Frp-regjeringen?

Svaret fra Siv Jensen var oppsiktsvekkende klart, og langt unna tåkeprat: veksten i inntekter med den rødgrønne regjeringen var 2,5 % årlig i perioden 2006-2013. Nå er dette redusert til 1,8 % årlig.

Det kan godt hende det finnes stortingspolitikere fra Høyre som heller vil ha en vekst i inntektene på 1,8 % enn 2,5 %. Det kan til og med virke som om enkelte konservative på ramme alvor tror 1,8 er et høyere tall enn 2,5. Men for lokalpolitikere med uløste oppgaver, er det rimelig å tro at de foretrekker høyest mulig vekst i inntektene.

Så til Høyres bruk av tall. Også tidligere har Høyre brukt Kommunaldepartementet til å lage teoretiske beregninger som skal vise egen fortreffelighet og den rødgrønne regjeringens misære. Kreativt er et passende begrep om disse regneøvelsene. Jeg tror de fleste ved å lese sin egen lokalavis ut over høsten vil oppdage at dette ikke stemmer med virkeligheten. Mange kommuner vil måtte kutte i skole og omsorg neste år.

Da Erna Solberg var kommunalminister fikk hun raskt tilnavnet Jern-Erna, blant annet fordi kommunene fikk langt trangere rammer. Dette var noe av det de rødgrønne partiene gikk til valg på å snu. I løpet av åtte rødgrønne år økte kommuneøkonomien med nesten 70 milliarder kroner.

Ap prioriterte penger til kommunene slik at de kunne bygge flere barnehageplasser, ansette flere lærere i skolen og styrke eldreomsorgen og helsetjenestene. Dette gjorde kommunene. Og resultatene kom.

I perioden med Ap i regjering fikk 63.700 flere barn plass i barnehage. Etter at Høyre kom i regjering har 3.500 færre barn plass i barnehage. Da Ap satt i regjering sist ble det ansatt i snitt nesten 600 flere lærere per år. Med Høyre i regjering er dette mer enn halvert.

Totalt ble det da Ap satt i regjering 67.800 flere ansatte i kommunesektoren. Barne- og ungdomsarbeidere, lærere, sykepleiere, helsefagarbeidere og helsesøstre. For å nevne noen. Kommunene kunne bygge ut velferden fordi Ap-regjeringen prioriterte styrket kommuneøkonomi. Nå er melodien en annen. Fordi H-Frp-regjeringen prioriterer skattekutt til de som har mest fra før foran velferdstjenestene i kommunen.

Også etter regjeringsskiftet i 2013 har Ap i sine alternative budsjetter hvert eneste år prioritert mer penger til kommunene enn Høyre og Frp. I år foreslo vi nesten 4 milliarder kroner mer til kommunesektoren enn regjeringa.

Det kan hende Høyre igjen mener dette er en svertekampanje. Dersom svaret på all kritikk skal være å trekke «svertekortet» tror jeg Høyre taper i lengden. Folk ser at alt ikke er så rosenrødt som Gudmundsen skal ha det til.

De ser også at sentraliseringa har økt, og fortsetter, under H/FrP. Fiskeridirektorat, Lånekassen, Innovasjon Norge, DFØ - eksemplene er mange. I møte med frustrerte ordførere svare Høyre at kritikken er «urimelig». Igjen er det alle andre som ikke har forstått.

Nord-Norge har en lys framtid. Men dersom stadig flere kompetansearbeidsplasser og makt flyttes sørover, vil denne framtida i mindre og mindre grad styres nordfra. Det er uakseptabelt.

Dette er en bekymringsmelding og varsel om en annen politisk kurs. Dersom Høyre igjen svare med anklager om «svartmaling», er det et tegn på at man mangler andre svar og en offensiv politikk for landsdelen.