Uansett om det er en lærer, renholder, advokat, bygningsarbeider, slakter eller elektriker: Skal vi ha jobben gjort vil vi ha den gjort av noen som faktisk har fagutdanning. At læreren som skal gi unga noe av den viktigste ballasten i livet videre, nemlig utdanningen, er en fagperson vil alle foreldre si seg enig i at er viktig. Vi vil rett og slett se på det som en selvfølge. Så har dessverre Høyesterett vært ute med noe som best kan kalles et glipptak. Det er mange ufaglærte i skolen, og ikke alle kommuner har like lette jobber med å finne faglærte når de skal ansette. Men enn så lenge kunne se ut til at intensjonen var at faglærte lærere skulle inn i jobb. Opplæringslovas §§10-1 og 10-6 skulle sørge for det. Den ene ved å kreve utdanning ved ansettelse, og den andre ved å begrense adgangen til unntak.

Respektløst overfor fagutdanninger

Så kom Hol kommune på banen: en faglært lærer søkte jobb (2008 og 2011) som lærer i kommunen, men ble ikke engang kalt inn til intervju. Ufaglærte ble ansatt i stedet. Kommunen mente altså at de, for egen regi, var bedre kvalifisert til å vurdere lærens skikkethet enn høyskolen som hadde utdannet læreren. Hvilke formelle kvalifikasjoner noen kommune i sine ansettelsesutvalg kan vise til for å overprøve en lærerutdanning sies ikke. Men det er nettopp denne kompetansen Hol kommune anfører i sine argumenter til Høyesterett. Som Hol kommune ønsket seg det, slik ble det.  Dette er hva Høyesterett med minimalt flertall kom fram til: Høyesterett sier at arbeidsgiver rent faktisk lovlig kan komme til det resultat at det i valget mellom en formelt ukvalifisert og en formelt kvalifisert, så er det den formelt ukvalifiserte som likevel er best kvalifisert for jobben. Mindretallet på to dommere påpeker at denne åpningen ikke kan sies å følge direkte av loven, og at den for øvrig også er i strid med mer enn 10 års praksis fra Sivilombudsmannen. Dette er uheldig, og respektløst overfor fagutdanninger som institusjon. Grensene for hvor skjønnet slutter i Høyesteretts dom er ikke oppgått, så hvilke skjønnskriterier kommunene skal bruke er like i det blå som når Hol kommune anla ny rettspraksis på egenhånd

Enda en av skolens utfordringer

Derfor må vi ta med dette som enda en av skolens utfordringer. Kampen for økt lærertetthet og lærernes kamp mot KS har pågått ei stund. Nå må denne dommen bli en del av jobben fremover. Lov og forskrift må samstilles med virkeligheten slik at en lærer fortsatt er en lærer når hun søker på jobb. Så får kommunene holde seg til å bestemme om de trenger fordypning i spesialpedagogikk eller musikk. Skikkethetsvurderinger av lærerutdanningen må ligge hos høyskolene og krav til faglig og pedagogisk kompetanse må ligge hos departementet, ellers får vi rundt 400 forskjellige praksiser alt etter hva kommunereformen ender opp med av antall kommuner.