Norsk bistand er i verdenstoppen, og som skattebetalere er vi med på det viktige bidraget for utvikling. Men en av de svakeste gruppene blir etterlatt. Det kan se ut som norske myndigheter i sin utviklingspolitikk ikke har vært bevisst på at barn i stor grad er avhengige av at de har noen til å ta vare på seg for at bistandstiltakene skal ha effekt. Derfor ser vi også at den innsatsen som gjøres ikke når ut til alle barna som trenger det. En ny rapport slår fast at 220 millioner barn, altså hvert tiende barn i verden, lever uten omsorg eller står i fare for å miste den.
Flere barn enn før får sine rettigheter bedre ivaretatt. Verdenssamfunnet bidrar med utdanning og helsetilbud, og Norge går ofte i front. Utviklingsminister Børge Brende (H) sier at ingen skal etterlates. Det er bra, men uten satsing på omsorg risikerer barn å bli oversett. De kan ikke gå på skolen og har ingen som kan ta dem med til helseklinikker. Årsakene er ulike. De lever på gaten, de må jobbe, de blir giftet bort, de er foreldre selv om de selv er barn og mange er ofre for vold og overgrep. For å unngå at barn kommer i slike situasjoner er omsorg helt nødvendig. Det er avgjørende både for at samfunn utvikles og for at ingen faller utenfor. Derfor blir det feil at omsorg ikke er et tema i norsk bistands- og utviklingspolitikk.
Å leve i dyp fattigdom gjør det vanskelig å ta vare på barna sine. Kritisk sykdom, vold, krig eller mangel på identitetspapirer fører til at barn lever uten tilstrekkelig omsorg. Men selv om utfordringene er ulike, er løsningen den samme: Vi må støtte familiene slik at de kan ta bedre vare på barna sine. Det er den eneste løsningen hvis vi skal unngå at barn blir omsorgsløse, og samtidig nå bærekraftsmålene uten å etterlate noen. SOS-barnebyer sin erfaring tilsier at styrking av familier gir mange positive ringvirkninger, både for barn, familier og samfunn. Og forskning viser at tidlig investering i barn gir samfunnsøkonomisk gevinst.
Manglende handling for å nå ut til barn uten omsorg fører til at disse barna lever i en blindsone. En ny rapport om barn i myndighetenes blindsone* minner oss om at hvert tiende barn i verden trenger vår oppmerksomhet og vår handlekraft. Det er 220 millioner barn som ikke kan vente til neste statsbudsjett eller neste nødhjelpstiltak. Det er tid for å handle, og for å endre situasjonen for verdens omsorgsløse barn.
