Formuesskatt på arbeidende kapital rammer bredden av eiere og investorer i landets små og mellomstore bedrifter. Det er gledelig at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker å fase ut denne delen av formuesskatten, ved at satsen på arbeidende, næringsrelatert kapital reduseres til null. Vi skulle allikevel ønske at den ble satt lenger ned enn 90 prosent, som ble foreslått i statsbudsjettet for 2017.

Bedriftsforbundet vil sterkt oppfordre til at utfasing av skatt på arbeidende kapital ikke motarbeides av retorikk som at dette vil være et skattelette for de aller rikeste.  Omlag halvparten av alle skatteytere som betaler formuesskatt, gjør det på arbeidende, næringsrelatert kapital. Ytterst få av de rundt 260 000 enkeltpersonene som betaler formuesskatt på arbeidende kapital kan karakteriseres som superrike, viser netto likningsverdi for 2016. 144 300 av disse har en formue på 1,4 til 3 millioner kroner. Dette er formue som ikke bare består av penger i banken, men også aksjer, varelagre og maskiner tilknyttet bedriften. De få som har større næringsformuer er ofte familieselskaper som over generasjoner har vært hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunn landet rundt.

Bedriftsforbundet vil fjerne denne skatten fordi:

- Formueskatt må betales selv om bedriften går med underskudd

- Den rammer særlig bedrifter i distriktene hvor næringsbygg kan ha høy ligningsverdi i forhold til markedsverdien

- Den norske formueskatten gir utenlandske eiere en betydelig konkurransefordel mot norske eiere

- Den fører til at vi investerer mer i eiendom fremfor bedrifter og nye arbeidsplasser

Formueskatten på arbeidende kapital er i dag en tung klump om foten til et næringsliv som hadde trengt pengene i bedriften for å møte den omstillingen landet vårt står overfor.

Regionleder Ole Saltvik, leder for Bedriftsforbundet region nord.