200.000,- kroner er hva innspillingen av “Den 12. mann” så langt har kostet Lyngen kommune. Nå tyder en del ting på at dette ikke er nok, og at kommunen nok må finne enda 150-200.000,- kroner til. Det er i så fall markedsføring og historiefortelling på billigsalg.

I dagens filmverden er det ikke selvsagt at regissørene drar dit ting faktisk skjedde. Ved hjelp av animasjon, avansert datagrafikk, kunne Zwart og hans crew gjort nær sagt hele filmen fra en hangar på Gardermoen, eller i Kualalumpur for den del. Og et snødekket kryss hvor som helst ellers i verden vært tilstrekkelig for de aller, aller fleste kinogjengerne. Faktum er at de fleste går på kino for å la seg underholde, ikke belære.

Derfor er det uhyre viktig at en film som tar for seg en så inderlig og ekte historie, framstår så autentisk som overhodet mulig. Selv de som kommer kun for underholdning, må forlate kinosalen med ny kunnskap. Det klarte den forrige filmen om Jan Baalsruds eventyrlige, men svært så risikofylte, flukt gjennom Nord-Troms. Selv om vi ikke helt lot oss "lure" av dialektene, så var resten ekte. Fjellene, naturen, stedene og klimaet.

Så kan man spørre hvorfor det er viktig å gjenfortelle en historie som av mange ansees som galskap. Faktum er jo at Jan Baalsrud gjennom sin flukt, våren 1943, satte mange andre liv i fare. Imidlertid er det altså det som skjedde. Og disse heltene, de virkelige heltene, deres historie må gjenfortelles. Baalsrud gjennomlevde et helvete, men ble reddet og fraktet vekk. Heltene var våre egne, og de ble igjen.

At vi fra Nord-Troms kan få se våre slektninger, våre sambygdinger, våre fjell og vår kultur, bli fortalt av anerkjente skuespillere og regissører, det bygger selvtillit og kunnskap. I tillegg betyr det at, forhåpentligvis, mange andre nordmenn kan få sett hvilket drama som foregikk her nord. Det behøves et videre perspektiv, etter "Kongens Nei" og "Max Manus", filmer som forteller krigens gru sett fra sør. Vi trenger kommersiell historiefortelling fra nord som når nye generasjoner.

Framtid i Nord satte forrige uke søkelys på hvordan pengene har blitt brukt internt, og det må lyngenpolitikerne leve med. At de har satt av penger er en annen sak, som vi mener er helt på sin plass. Faktum er at 200.000,- er for lite, men kanskje bør nabokommunene bidra med noen kroner i et spleiselag.