Det er samfunnets holdninger, vårt kortsiktige tankesett, overflod og fravær av tomme butikkhyller som har gjort det stuereint å sløse med ressurser. Vi bruker ikke det vi har mellom øra på en måte som skaper et bærekraftig samfunn.
Det skal ikke være lønnsomt for folk, butikker, industri eller bønder å sløse med landets ressurser. Aller minst skal det være lønnsom og riktig for de som vokter landets økonomi i Finansdepartementet. Likevel har vi lagt bak oss flere tiår hvor det gradvis har blitt mer og mer stuereint å kaste og overlate til samfunnet å ordne opp med avfallet.
For samvirke handler det om ressurser som kan brukes
Den private og bondeeide kjøttbedriften Nortura har som mantra at hele dyret må selges hele tiden. Med hele dyret menes hele dyret. Alt kan brukes til noe. Ikke alt er like god butikk, men ingen ting er avfall. Alt er ressurser som både kan og må brukes til noe verdiskapende. Bærekraft og det å bruke alle ressurser er god økonomi - og klassifiseres i dag som sirkulærøkonomi. For samvirkene har dette alltid vært en del av forretningsmodellen. En gammeldags forretningsmodell på om lag 100 år.
Klokskap fjerner landbruks avfall og utvikler ny farmasi industri
Selv gode og velprøvde forretningsmodeller må tilpasses. Etter at vi begynte å kjøpe ferdiglagde vafler og pannekaker i stedet for å lage dem hjemme, ble Nortura sittende med flere tonn eggeskall. En ressurs som måtte få en ny og lønnsom anvendelse. Kalken i skallet blir selvfølgelig brukt som mineraltilskudd, men den tynne eggehinna eller fosterhinna måtte også få en god anvendelse. Det er tross alt et produkt med unike egenskaper fra høner med en unik helsestatus sammenlignet med de fleste andre land. I Nortura valgte de å utvikle et sårlegende plaster.
Ideen om å lage et plaster var logisk. Selvfølgelig hadde kloke bondekoner skjønt dette for lenge siden - den gang plaster ikke fantes. Eggehinnas sårhelingsegenskaper var godt kjent for de som måtte utnytte naturens ressurser og manglet apotek. Norge trenger ny industri, nye arbeidsplasser og ny verdiskaping. Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft som overleverte sine strategiforslag til regjeringen før jul, påpekte at det ikke er en enkelt næring som kan kompensere for gradvis bortfall av oljeinntekter. Det er de mange kreative og innovative grepene som alle næringer kan bidra med som vil bli avgjørende.
Kylling skrotter kan bli verdifullt
Slik tenker og handler bonden som industrieiere. Bøndene i både Felleskjøpet og Nortura har gått sammen om en ny fabrikk som utvinner protein fra restene etter slakting av kylling. Det er slik industriutvikling Norge trenger. Dette er kompetanse og teknologitunge investeringer som virkelig bidrar til å øke verdiskapingen på fornybare biologiske ressurser. Slik endres et avfallsproblem til verdiskaping og moderne arbeidsplasser.
LES OGSÅ: Banker tør ikke gi distriktsbønder lån
Vår etterspørsel skaper bærekraftig produksjon
Det er ikke bærekraftig å omgjøre fornybare biologiske ressurser til avfall. Nortura viser gjennom handling at det er både mulig og lønnsomt å gjøre det motsatte. Det er viktig at Nortura og alle matprodusenter viser og tar et reelt samfunnsansvar. Det er nettopp slike holdninger, med bagatellisering av hvordan mat og andre ressurser utnyttes, som skaper avfall. Det er ikke en menneskerett å kjøpe hva som helst, når som helst - uavhengig av sesong og produksjonssted.
Skal vi lykkes med å fjerne avfallsbegrepet fra matproduksjonen, må vi også endre synet på oss selv som kun forbrukere og konsumenter. Vårt individuelle ansvar er noe mer og større enn og kun forbruke. Det er vår etterspørsel som skaper et marked med bærekraftig produksjon og forbruk - eller det stikk motsatte. Det sitter ganske enkelt mellom øra.