Norge går bakvendt inn i framtida. For mye byråkrati og for lite sunt bondevett. Nasjonalstaten Norge. Dette er klipp fra landsmøtetalen til formannen i Senterpartiets programkomité, Ola Borten Moe. Og begrepene og retorikken er en av grunnene til at partiet hans seiler i solid medvind om dagen.
Ingen må tro at de vindene som blåser i Europa og USA om dagen, ikke medfører en bris her nord. De strømningene som ga Brexit, og delvis var med å gi Trump valgseieren, de finner vi også her på berget. Og Sp vet å utnytte dem. De bruker Brexit og en økende EU-mostand for alt den er verdt. Selvsagt gjør det de. Sp er tross alt Norges mest soleklare nei-parti. Nærmest generelt sett.
Like lite som det er en overraskelse at nei-partiet også scorer massivt på Regjeringens mange reformer. Politireformen, regionreformen og Forsvarskuttene. Det er de reneste gavepakkene. Og ettersom KrF og Venstre står Regjeringen last og brast, renner velgerne inn dit hvor de finner endringsmotstand. Dit det ikke er andre reformer enn slike som etter sigende skal fjerne byråkrater, og gjøre livet lettere for Herr og Fru Hvermannsen.
Ja, også ulvesaka.
På sett og vis virker det av og til også som om de andre partiene knapt vet hva godt de kan gjøre for kranglefantene i midten. Tvangssammenslåinga på Senja er en gavepakke av episke proporsjoner, sånn valgmessig. Det er så man kan høre velgerne komme tassende over fra høyre og venstresiden.
Som det sentrumspartiet det er, henter selvsagt Sp stemmer fra begge sidene. Fra høyresiden, der man rømmer unna nærpolitireformer, regionreformer og forsvarskutt. Fra Ap, som så langt ikke har maktet å være en motstrøm til Regjeringen. Og de henter tilbake velgere fra Miljøpartiet, velgere som etter hvert har landet på at MdG nærmest blir for revolusjonsgrønt for endringsmotvillige sentrumsnordmenn.
At Sp kommer til å finne makt etter valget er vel nokså innlysende. Partiet er norske mestere i posisjoner, og akkurat nå tyder alt på at de vil bli fridd til av både Erna og Jonas både før, under og etter valget. Rett nok er det enda lenge til valget, og mye kan og vil skje i månedene framover. Likevel må det være ganske greit for Sp-ledelsen å få sove når de legger seg. De kan ligge og telle enkle seiere og billige poenger.