Vi ser nå konturene av en rovdyrpolitikk som bryter alle Stortingets forutsetninger om at det skal være mulig å drive en livskraftig beitenæring og tamreindrift i Norge. Dette skjer under en Høyre og Frp regjering, to partier som ellers har brukt å gjøre seg høy og mørk i disse spørsmålene.
I Akershus og Oppland rives sau i hjel av ulv i beiteprioriterte områder. Bønder, lokalsamfunn og myndigheter står hjelpeløse igjen. Det er lett å se at dette er et resultat av at man ikke var villig til å felle tilstrekkelig antall ulv i vinter. Da får man situasjon der flere ulv vandrer ut og gjør skade i områder som aldri var tiltenkt noen ulvebestand. Det samme opplever man i relasjon til det som definitivt er en norsk ansvarsart etter Bernkonvensjonen, nemlig villrein.
I Finnmark og i Trøndelag opplever tamreinnæringa store tap som følge av et kombinert rovdyrpress hvor man midt i kalvingsperioden opplever angrep fra både jerv og Kongeørn. I Nord-Trøndelag opplever lokalsamfunnet i Meråker nok en gang at bjørn går til angrep på sau. Også dette i et beiteprioritert område.
Så du dette? Kjørte nesten ned Ulv på E6
Les også: Rovviltnemnda vil sette igang gaupejakta igjen
Les mer: Lyngen tar ansvaret for skadefellingen
Mens dette skjer har vi en regjering som toer sine hender. Kvotene for lisensfelling om vinteren blir ikke oppfylt. På våren settes det fellingstillatelse som varer noen få dager på tross av at det er uhyre vanskelig å jakte ulv og bjørn på vår og sommer. Å søke om gjentatte fellingstillatelser bør være unødvendig. For uttak av enkeltdyr på sommeren må man kunne ha en stående tillatelse. Når det gjelder Kongeørn forsikrer man at det skal bli lagt et bedre «kunnskapsgrunnlag» enda det er et helt år siden Stortinget ba regjeringen sette i gang forsøksprosjekter på forvaltning av nettopp Kongeørn.Det fins ingen enkle løsninger innen rovviltforvaltningen men noen lærdommer er det mulig å trekke ut av det vi nå ser.
1. Vinterens uttak av ulv var for liten til å komme ned til bestandsmål og bidrar i dag til stor skade i beitenæringen.
2. Alle kvoter som settes for jakt på jerv, bjørn og ulv om vinteren må oppfylles for å komme ned på et nivå som gjør beiteproduksjon forsvarlig.
3. Det må gis stående fellingstillatelser for uttak av skadegjørere på sommeren.
4. Kongeørn som art må reguleres og det må iverksettes forbyggende uttak før kalvingen starter i tamreinnæringen.
Om miljøforvaltningen og regjeringen tok seg bryet med å oppfylle disse tiltakene så ville vi komme et lite steg lengre i det tosidige målet om at vi skal ha bestander av rovdyr, men også en aktiv beitenæring. Nå er situasjonen bare sørgelig, og dessverre politisk skapt.