Mens fylker som Troms og Finnmark, med enorme avstander, slås sammen med tvang skal et fylke som Rogaland stå alene. Mens Østfold, Akershus og Buskerud tvinges til å bli ett fylke for å oppnå «stordriftsfordeler», mener regjeringen at det er greit at Møre og Romsdal blir stående alene.

Hva er egentlig logikken bak at et fylke som Møre og Romsdal med sine 265 000 innbyggere i ifølge regjeringa er stort nok til å stå alene, mens Akershus med sine om lag 600 000 innbyggere må tvinges sammen med to andre fylker for å bli et gigantfylke med 1,2 millioner innbyggere? Hvorfor er det viktigere for regjeringa å lytte til innbyggerne i Nordland, som etter eget ønske får fortsette alene, enn til innbyggerne i Troms og Finnmark som blir tvangssammenslått mot høylytte protester?

Og hva blir egentlig bedre for innbyggerne Troms og Finnmark med denne reformen? Får de flere oppgaver enn da de var selvstendige fylker? Nei, oppgaver av betydning har ikke fulgt med denne absurde reformen med mindre man regner ansvaret for tildeling av tilskudd til ikke-statlige flyplasser som betydelig. Dem finnes det forresten kun tre av i Norge.

Senterpartiet har gjennom hele prosessen vært svært kritisk til regionreformen. Vi har gang på gang stilt spørsmål til sentraliseringsminister Sanner og regjeringa om hva reformen skal løse, men har bare fått ulne bortforklaringer til svar. Da reformen ble vedtatt i Stortinget i vår sa KrFs talsmann Geir Toskedal følgende «at vi har greid å få fram en løsning ingen partier er enig i, må være et bevis på at det går an å samarbeide, for vi har et felles resultat der ingen er helt fornøyd».

Krf har i denne prosessen vist større respekt for sine tidligere samarbeidspartier enn for lokale politikere, inkludert KrFs egne, som bønnfaller Stortinget om å gjøre om vedtak de mener er svært uheldige for utviklingen i sin region.

Det er trist at Krf gir sin støtte en tvangssammenslåing av Troms og Finnmark og andre snodige konstruksjoner, som verken er spesielt gjennomtenkte eller ønsket av innbyggerne.