MENINGER:

Dagens forslåtte regionløsninger er sentraliserende

Illustrasjonsfoto. 

meninger

Regjeringens regionreform har hatt en trang fødsel, hvor noen fylker vil slå seg sammen og andre ikke. Vi er nå inne i en fase hvor regionreformen skal realiseres, og med ymse resultat. For Nord-Norge er regjeringens løsning en sammenslåing av Troms og Finnmark fylker til en ny stor region, uten å spore den store entusiasmen. Fortsatt synes motsetningene mellom disse to fylkene og skape vansker for sammenslåingen. Selv navnet på den nye regionen er man ikke enige om.  Tromsø tar alt, er vel omkvedet fra Finnmark. Nordland fylke blir som før.

Det kan sies mye om regjeringens regionreform, men den er på mange måter en halvkvedet vise. Her er det ikke mye hverken politisk eller organisatorisk nytenking. Noen mindre «plasterlapper på såret» for de det går utover kan en nok spore. Løsningen er egentlig bare en sammenslåing av fylker, og noen mindre nødvendige organisatoriske løsninger for i det hele tatt å få det til.

Som å tro på julenissen

Det er en kjensgjerning at de folkerike nye regionene i Sør-Norge som Trøndelag, Vestlandet (hva nå navnet blir), Agder og Viken blir en ressursmessig utfordring. Store folkerike regioner. Å tro at de ressursmessige fordelingene i landet blir som før, er vel egentlig å tro, alle fall litt, på julenissen.

Det har tidligere i media vært levert gode argumenter for en felles regional løsning for Nord-Norge. La meg bare ta noen få overordnede hovedpoenger.  I landet ellers blir landsdelen oppfattet som et naturlig geografisk område. I Nord-Norge er landskap, hav og befolkning knyttet sammen i et udelelig felleskap.

De fremtidige muligheter for en positiv utvikling av landsdelen er gode, ikke minst næringsmessig. Det forutsetter imidlertid at vi løfter i fellesskap. Da vil en nord-norsk region være en forutsetning.

Dagens forslåtte regionløsninger er sentraliserende. Lengre avstand til makta for folk flest, og dermed etter min oppfatning rett og slett udemokratisk. La meg derfor komme med noen nye tanker/ideer om en regional organisereringen for hele landsdelen.

Fem regionfylker

De tre nord-norske fylkenes oppløses, og organiseres i fem regionfylker (kanskje ikke det beste navnet, men i mangel på noe bedre forslag).

  1. Helgeland. Fra grensen mot Trøndelag til Saltfjellet. Areal:18.835 km2. Befolkning: 84.964 innbyggere
  2. Salten. Fra Saltfjellet til Tysfjord. Areal: 10.388 km2. Befolkning: 73.884 innbyggere
  3. Hålogaland. Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms til og med Skånland. Areal: 10.712 km2. Befolkning: 113.731
  4. Troms. Fra og med Gratangen i sør til grensen mot dagens fylkesgrense mot Finnmark i nord. Areal: 24.410 km2. Innbyggere: 134.753
  5. Finnmark. Som Finnmark fylke i dag. Areal: 48.631 km2. Innbyggere: 76.149

Hver av disse foreslåtte 5 regionfylkene har i dag en infrastruktur og næringsaktivitet som vil være viktig i et fremtidig Nord-Norge. En slik løsning med regionfylker vil gi nærhet til styrende organer, og forutsetninger for i stor grad å skape sin egen fremtid. Det kan også motvirke ytterligere kommunesammenslåinger.


MENINGER:

Et Troms og Finnmark for fremtiden

Store og handlekraftige fylker vokser fram sør for oss, og vi må bygge smarte samarbeidsstrukturer for å kunne møte den utfordringen, skriver fylkesråd Willy Ørnebakk (Ap) i dette debattinnlegget.

 

De enkelte kommunene i regionfylkene velger sine representanter til et «regionfylkesråd».  Gjennom oppløsning av dagens fylker vil myndighet kunne delegeres ned til regionfylkesrådene. Med dagens kommunikasjoner bør møter kunne alternere innen det enkelte fylkesregion slik at en unngå at en får en «regionfylkeshovedstad», hvor det mest skal sentraliseres til.

Et regionråd

En slik organisering forutsetter at en har et sentralt overordnet regionråd for hele landsdelen. Hovedoppgaven for et slikt regionråd bør være i hovedsak være en overordnet strategi for landsdelen, og planlegging og gjennomføring av de store prosjektene. De enkelte regionfylker velger sine representanter til regionrådet.

Heller ikke regionrådet bør sentraliseres til et sted i landsdelen, men må kunne ha møter i hele landsdelen. Også dette for å unngå en sentralisering, og at en «fylkeshovedstad» oppstår.


MENINGER:

Troms og Finnmark – Et gigantfylke ingen vil ha

Krf har bekreftet at de vil slå sammen Troms og Finnmark mot fylkenes vilje. Dermed har den sentraliserende blåblå-regjeringen flertall. Torsdag 7. desember skal regionreformen vedtas i Stortinget. Med det blir en av vår tid minst gjennomtenkte reformer virkelighet, skriver Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartileder.

 

Administrasjon

Et sentralt spørsmål vil være hvordan en vil organisere de administrative oppgavene som en slik organisering forutsetter. Min løsning vil i utgangspunktet være en så enkel som mulig.

Jeg vil beholde dagens fylkesadministrasjoner i Bodø, Tromsø og Vadsø. Disse skal være det administrative ledd for de enkelte regionfylker og det sentrale regionrådet. En vil da ikke bryte opp, men beholde den kompetanse som disse tre fylkesadministrasjonene besitter. En vil samtidig unngå en opprivende flytting og sentralisering av oppgave og behandlere.

Våre universiteter

Landsdelens universiteter i Bodø og Tromsø er og vil være viktige spydspisser for landsdelen høyere utdanning og forskning. Det vil være viktig at både regionfylkene og regionrådet benytter disse i utredningssammenheng.


MENINGER:

Restaurant- og matfagVg1 må bestå i Nordkjosbotn

Fylkesrådet har åpenbart ikke forstått hvor viktig videregående opplæringstilbud er for distriktene i Troms!

 

Start utredningen

Jeg innser selvsagt at en slik løsning som nevnt ovenfor rommer mange problemstillinger som ikke er tatt opp her. For eksempel hvordan økonomien skal tilpasses en slik organisering. Det er på ingen måte sikker at en slik løsning vil bli billigere enn dagens, men en god demokratisk løsning kan aldri bli for dyr.

Det er her ikke tatt standpunkt til hvordan en skal forholde seg til for eksempel store og viktig samfunnsområde som helse og samferdsel, sett i forhold til dagens fylkeskommunale og statlige organisering av disse.

Problemstillingene vil være mange, men hvis viljen er tilsted med å finne de gode løsningene vil kanskje veien til målet om en felles nord-norsk region være forholdsvis kort.