Svar Reidar Mælands innlegg

Kjære Reidar, personlig har jeg egentlig langt på vært ferdig med denne saken siden et enstemmig kommunestyre gjorde sitt vedtak oktober 2015. Når 5 års arbeid i motbakke for å få på bordet hva som skjedde med de 15 millionene vi fikk fra Nergård var avsluttet var også jeg stort sett ferdig med saken.

• Les debattinnlegget fra Reidar Mæland her.

Ble trist da jeg leste ditt innlegg og hadde ikke tenkt å svare deg. Tenk at du som i alle år har vært en foregangsmann på at man må huske å skille sak og person leverer et innlegg uten et eneste argument som belyser saken, men kun anonyme personkarakteristikker av kritikere som du ikke tør å navngi.

Virker nok ikke denne gangen heller

Har skjønt at du i ettertid av statsadvokatens henleggelse sannsynligvis legger ut et røykteppe og ønsker å rehabilitere de som er blitt kritisert ved å tråkke på de som har kritisert. Er vel ingen som har klart å bli større ved å tråkke på andre så det vil nok ikke virke denne gangen heller. Saken handle om mer enn straffbare forhold.

Håper at døra kan lukkes etter åtte år

Ubeskjeden som jeg er velger jeg å anta at du regner meg som en av de verste siden du bruker mitt navn i en sammenheng i ditt innlegg. Blir verken sint eller oppbrakt over å bli stemplet som mobber og amatørekspert av deg, synes det er fint at du har mot til å navngi i alle fall en av kritikerne i saken om Skjervøy Fiskeriutvikling, vissheten om at jeg er i selskap med et enstemmig kontrollutvalg og 2 forskjellige enstemmige kommunestyrer gir meg mot og styrke til atter en gang ta til motmæle mot et forsøk på å undertrykke kritikere med mer eller mindre sofistikerte hersketeknikker.

En politisk skandale

Fant et notat jeg lagde da jeg gikk gjennom rapporten med mine oppsummeringer og kommentarer som følger under. Fakta som refereres kan verifiseres i KomRev Nords rapport som jeg antar ligger på hjemmesiden til Skjervøy kommune, øvrige spørsmål og betraktninger er egne basert på gjennomgangen av rapporten den gang, ser at det fortsatt er noen spørsmål som ikke er besvart.

Sagaen om Skjervøy Fiskeriutvikling og Nergård pengene, en politisk skandale.

Granskingsrapporten er levert, men kontrollutvalget er ikke fornøyd med den og har bedt om ytterligere utdyping før de kan behandle den. Hva det består i vet vi ikke fordi kontrollutvalgets behandling ble unntatt offentlighet etter offentlighetslovens §24 første ledd.

Fiskeriutviklingssaken henlagt

Uavhengig av kontrollutvalget behandling avslører en gjennomgang av rapporten som er offentlig at alle de spørsmål og påstander Frp har fremmet i vel 20 interpellasjoner til kommunestyret siden kommunestyremøtet i Årviksand mars 2011 er bekreftet og verifisert i rapporten. Skal gi en oppsummering av rapportens dokumentasjon rundt de største bevilgningene som er gjort av styret i Skjervøy Fiskeriutvikling:

1. Lån til Industriparken på 2,5 millioner, (utbetalt 2,076 millioner)

2. Lån til Skjervøy Sjømat på 4,5 millioner

3. Tilskudd til Årvikbruket Eiendom AS på 3,1 millioner

4. Tilskudd til Skjervøy kommune på 3,36 millioner

Disse 4 aktørene har fått utbetalt 10,96 millioner av de 15 millionene Skjervøy kommune fikk i kompensasjon fra Nergård for ikke å stå på selskapets industriplikt i Skjervøy havn i sin høringsuttalelse til Fiskeridirektoratet da Nergårds søknad om å slippe ble behandlet.

1. Industriparken

Bakgrunnen for bevilgningen til Industriparken var et brev fra Nord Maritim Kluster og en mail fra Tschudi Shipping Company ifølge rapporten. Søknaden til Skjervøy Fiskeriutvikling er skrevet av styreleder i Industriparken Øyvind Isaksen, vedlagt søknaden var brevet fra Nord Maritim Kluster som skulle dokumentere at fiskerinæringen og oppdrettsnæringen var satsingsområder. I saksutredningen til Styret skrevet av Skjervøy kommune ved saksbehandler Frode Schultz med bistand fra rådmann Reidar Mæland og ordfører Roy Waage er viktigheten av service til fiskeflåte og oppdrettsnæring var bakgrunnen for å gi lånet, og finner det å være innenfor formålet til Skjervøy Fiskeriutvikling.

Styreleder Waage opplyser til revisor at bakgrunnen for lånet var mulig etablering av oljebase, noe som helt klart er i strid med vedtektene for Skjervøy Fiskeriutvikling som er vedtatt av kommunestyret i 2009.

• Hvorfor opereres det med 2 forskjellige begrunnelser for å gi lånet til Industriparken?

• Ble styret i Skjervøy Fiskeriutvikling villedet av styreleder og administrasjonen i Skjervøy kommune til å fatte et vedtak i strid med selskapets vedtekter?

• Hvorfor skulle fiskeriutvikling refinansiere lån det kommunale selskapet Industriparken AS fikk hos North Crab AS i 2006 på 1,5 millioner + renter, når North Crab AS kjøpte selskapet med all gjeld i 2007?

1. Skjervøy Sjømat

Ordfører og rådmann signerte 2 februar 2010 en avtale med Skjervøy Sjømat AS som forpliktet Skjervøy Fiskeriutvikling til å bidra med 50% av investeringsbudsjettet til Skjervøy Sjømat på 9,32 millioner. Saken ble behandlet og det ble bevilget 4,5 millioner i lån 5 februar av styret i Skjervøy Fiskeriutvikling basert på investeringsbudsjettet til Skjervøy Sjømat.

10 februar ble styreleder Waage informert av Skjervøy Sjømat om at de ikke ville investere i flekkemaskin til 2,5 millioner. På tross av denne informasjonen om at 2,5 av investeringer på 9,3 ikke ville bli gjort ble hele lånet utbetalt. Det foreligger ingen opplysninger om at styreleder Waage hadde fått noen som helst dokumentasjon på investeringene i forkant av utbetalingen 19 februar. Det eneste som er dokumentert er at han var informert om at Skjervøy Sjømat ikke ville investere 2,5 millioner som omsøkt og innvilget lån til.

Pantererklæringen er ifølge styreleder/ordfører Waage utarbeidet på grunn av stadige spørsmål fra politikere om det var etablert sikkerhet for lånet. Kommunestyret ble da informert av ordfører Waage om at det var pant i utstyret, selv om han var informert av kommunens advokat om at det ikke var mulig å ta pant for et ansvarlig lån.

• Hvordan kunne ordfører og rådmann bevilge midler fra Skjervøy Fiskeriutvikling uten å få styrets godkjenning først?

• Hvorfor ble pengene utbetalt når styreleder viste at en stor del av midlene ikke ville bli brukt som omsøkt, og det ikke fantes dokumentasjon for bruken av resten av midlene?

• Ble den fiktive panteerklæringen lagd kun for å villede politikere som stilte kritiske spørsmål?

3 Årvikbruket Eiendom

Helt siden kommunestyremøtet i Årviksand mars 2011 hvor det var befaring og orientering ved styreleder Isaksen har det vært klart at pengene fra fiskeriutvikling ikke er brukt til oppgraderinger av anlegget. Frp har siden forsøkt å få en redegjørelse fra ordfører i kommunestyret for hva pengene ble brukt til. Det har aldri blitt lagt frem en liste over utbedringer med medgåtte kostnader for hva pengene ble brukt til. Rapporten fra revisor dokumenterer at det ikke kan sannsynliggjøres at pengene er brukt til oppgradering av anlegget. Hverken i fremlagt dokumentasjon, eller fra regnskapene til driftsselskapet for perioden.

Styreleder Øyvind Isaksen søkte om tilskudd for oppgraderinger av fiskebruket i henhold til takst rapport fra takstingeniør Øyvind Isaksen. Taksten var på totalt 3,90 millioner basert på markedspriser på materiell og handverkere.

Skal undersøke fiskerisaken på nytt

Da søknaden ble bevilget februar 2010 hadde allerede driftsselskapet året før fakturert eiendomsselskapet for vel 4,8 millioner for utført utbedringsarbeid på anlegget, slik at utbedringene skulle vært fullført på tidspunktet for søknad om tilskudd. (2008 og 2009 ifølge rapporten). Ingen av de intervjuede kunne gi et svar til revisor på hva som var gjort. (Waage, Isaksen og Solheim). Selv om Isaksen sa til revisor at styret i eiendomsselskapet ikke behøvde noen liste fordi de viste hva som var gjort av utbedringer.

• Hvordan kunne styret i det kommunale eiendomsselskapet vedta utbedringer på 3,9 millioner uten finansiering, uten politisk behandling og godkjenning iverksettes?

• Hvorfor finnes det ikke dokumentasjon på kostnader i regnskapene til driftsselskapet i 2008 og 2009 som sannsynliggjør at det er gjort renovering på 3,9 millioner de 2 årene?

• Hvorfor er det ikke gjort habilitetsvurderinger av styret i Årvikbruket Eiendom AS i henhold til kravene i aksjeloven?

• Hvorfor er det ingen av de sentrale aktørene som er i stand til å fremvise noen dokumentasjon på hva 3,9 millioner kroner er brukt til? Hva pengene er brukt til står fortsatt ubesvart!

1. Skjervøy kommune

Skjervøy har etter rapporten søkt om, behandlet søknadene og innstilt til positivt vedtak og fått utbetalt til sammen 3.360.225,15. Det kan virke som om det er hentet ut langt større midler enn det kommunestyret har godkjent til Skjervøy kommune.

Kommunen har ifølge rådmannens uttalelser til avisa Nordlys i vår ikke spilt noen rolle eller hatt noen påvirkning på arbeidet i Skjervøy Fiskeriutvikling. Det står i grell kontrast til involvering som er dokumentert i rapporten. Sentraladministrasjonen under ledelse av rådmann Mæland har vært saksbehandler og innstilt til vedtak i alle de kontroversielle sakene, (Årvikbruket Eiendom, Industriparken, Skjervøy Sjømat og Skjervøy kommune), til sammen 10,96 millioner. I tillegg har rådmann Mæland deltatt på styremøtene i Skjervøy Fiskeriutvikling, hvilken rolle hadde han der?

Når man ser gjennom listen over bevilgninger til Skjervøy kommune er det flere bevilgninger som undertegnede ikke kan se har vært behandlet og godkjent av kommunestyret. Har administrasjonen brukt Nergård penger til saldering av kommunebudsjettet uten politisk godkjenning?

Bevilget etter søknad fra Skjervøy kommune

Hva fikk innbyggerne i Skjervøy kommune igjen for pengene?

Industiparken, 2,076 millioner til betaling av et lån Skjervøy kommune solgte med selskapet i 2007.

Skjervøy Sjømat, 4,5 millioner i lån, i tillegg har kommunen belastet fiskeriutvikling for vel 2,1 million for utbedringer av skjervøyfiskanlegget og innkjøp av multigrader. Til sammen vel 6,6 millioner.

Årvikbruket, 3,1 million til utbedringer av anlegg, i tillegg 150.000 til flytebrygge, totalt 3,25millioner

Skjervøy kommune, vel 1,1 million til administrasjon, advokatkostnader og egenandel til drift av omstillingsprosjektet et ekstra år.

Hvem bestemte hva de skulle brukes til?

Sentrale aktører fra rapporten er:

• Roy Waage, tidligere; daglig leder og styreleder Industriparken, styreleder Skjervøy Fiskeriutvikling og ordfører

• Reidar Mæland, tidligere rådmann, ansvarlig for saksutredninger til styret i Skjervøy Fiskeriutvikling, deltaker på styremøter uten en offisiell funksjon i selskapet.

• Ingrid Lønnhaug, varaordfører og styremedlem Skjervøy Fiskeriutvikling

• Øyvind Isaksen, tidligere styreleder i Industriparken og Årvikbruket Eiendom AS. Den som har søkt midler til begge selskapene.

• Håvard Albrigtsen, styremedlem i både Årvikbruket Eiendom Årvikbruket Drift i perioden tilskudd ble omsøkt, mottatt og brukt. Senere også daglig leder Årvikbruket Drift AS

Har sterk innflytelse

Disse personene har tydeligvis hatt sterk innflytelse på bruken av pengene. Det virker som om en god del av Nergård pengene var disponert av en indre krets før vi fikk pengene og opprettet selskapet som skulle disponere dem. Hvem som har vært beslutningstakere er fortsatt ukjent, men det er nærliggende å tro at personene nevnt over med Roy Waage i en nøkkelrolle har deltatt i prosesser som ikke har vært kjent for kommunestyre og offentlighet. Det at noen få har tatt på seg å bruke så store offentlige midler utenfor politisk kontroll er en politisk skandale hvor alle forsøk på å få innsyn i prosessene har vært nektet i kommunestyret frem til Nordlys avslørte kommunikasjon mellom Waage og Godø som dokumenterte at det var foregått ting på kanten av det som var intensjonene til kommunestyret da Nergård pengene ble plassert i Skjervøy Fiskeriutvikling. Fortsatt er det ukjent hvilke skjulte prosesser som er gjennomført, og hvilke skjulte avtaler som ligger i skandalene rundt Industriparken og Årvikbruket Eiendom

Hva fikk vi igjen for pengene?

Industriparken, intensjonene utfra rapporten var enten drift av mekanisk verksted eller oljebase avhengig av om man tror på Waage eller Isaksen og kommuneadministrasjonen. Vi fikk ingen av delene, eks ordfører Waage fikk et lager og kommunen fikk tilbake sine 2,079 millioner pluss renter. Vi trøster oss med at vi berget pengene!

Skjervøy Sjømat, totalt ble det brukt vel 6,6 millioner i lån og utbedringer av anlegget som Skjervøy Sjømat leide for 200.000 kroner pr år frem til konkursen i selskapet. Kommunen har i ettertid solgt anlegget for 2,05 millioner. Så for ca 3 års produksjon ved anlegget betalte kommunen vel 4,5 millioner i subsidier, ingen vet hva lånet på 4,5 millioner ble brukt til, men pengene er tapt.

Årvikbruket, de 3,1 millionene i tilskudd er vel det som har gitt størst avkastning for kommunen. Hvitfisknæringen hadde et forferdelig dårlig år i 2009, Årvikbruket drift hadde ifølge rapporten et underskudd på 1,19 millioner på driften, uten salgsinntekter fra det kommunale eiendomsselskapet på 3,85 millioner ville 2009 vært helsvart for fiskebruket. Vi kan vel uten innsyn i de skjulte prosesser og beslutninger konstatere at tilskuddet var viktig for å berge videre drift i selskapet. Selskapet er fortsatt i drift med lokale eiere og en hjørnesteinsbedrift i Årviksand. Saken koker ned til at i stedet for at eierne måtte skyte inn friske penger for å berge selskapet har de fått Skjervøy kommune til å investrere 3,1 millioner og berge driften, uten at kommunen har fått noe tilbake. I en annen bedrift ville det vært gjennomført en emisjon og kommunen ville fått aksjer for kapitalen som ble skutt inn. Er vel på en måte verdt pengene, men at en slik beslutning om investering av kommunale midler tas av noen få på bakrommet er en politisk skandale med Waage, Albrigtsen og Isaksen som nøkkelpersoner.

Må komme på bordet

Skjervøy kommune, det virker som om deler av tilskuddene Skjervøy kommune har søkt om og fått mangler politisk behandling og godkjenning, saksgangen er sannsynligvis den samme her, beslutninger er diskutert og tatt av noen få. Dersom administrasjonen ved eks. rådmann har hentet større beløp uten politisk godkjenning må det komme på bordet i den ekstrarunden kontrollutvalget nå gjør. Det var aldri tenkt at Fiskeriutvikling skulle være en salderingspost i kommunebudsjettet!