Dette er ei setning man har fleipet med i mange år, sannsynligvis helt siden hjulet ble oppfunnet. I takt med utviklinga har ting blitt stadig mer selvsagt. Som radio, TV, telefoner, biler - og altså dette internettet.

Så er det altså slik at i 2018 kan fortsatt internettet forsvinne. Et enkelt kabelbrudd kan sette et helt samfunn tilbake. Det sparker bein for det som etter hvert har blitt tildels basale tjenester, som telefoni, betale regninger og e-post. Så mister vi Facebook og nyhetstilgangen, enkelt ogå TV-tjenster.

– Det dør man ikke av, sier enkelte. Men det er ikke så enkelt lenger. For ti-femten år siden var det så, men i dag er det å være uten nett nokså ensbetydende med at man er frakobla resten av samfunnet.

Men OK. De fleste kan leve uten TV, telefoni og nett noen dager. De kan leve med det, men ikke av det. Og det er dette som er den største krisa. Det er alle de som faktisk er helt avhengig av nett for å få arbeidshverdagen til å gå rundt. I Lyngen er en hel reiselivsbransje fullstendig avhengig av nettet for å få kunder, og for å holde kontakt med dem.

For denne bransjen er fem dager i stømmende nettmørke ensbetydende med tapte inntekter, både på kort og lang sikt. Det er derfor det å ha en stabil og trygg infrastruktur er så avgjørende.

En sjøkabel er ikke en stabil og trygg infrastrukt. En sjøkabel er en risiko. Det er derfor man ellers i samfunnet nesten alltid har en omkjøringsvei. Den trenger ikke nødvemdigvis være like stor og bred som hovedveien, men den finnes.

Telenor hadde en slik vei til Skjervøy da de fikk kabelbrudd, sist helt, men ingen til Lyngen. Og det er altså for dårlig. At selskapet sier de skal få dette fikset innen lørdag, det holder ikke.

Kravet er enkelt. Legg en ny kabel, helst en enda bredere og sikrere, og så kan den «gamle» være en god nummer to! Det nestbeste er ikke godt nok.