- Hvilke oppgaver? De som vanskelig lar seg løse på kommunenivå: Videregående skoler, kollektivtrafikk og regional næringsutvikling. -Til hvilke kommuner? De som måtte klare med oppgavene, altså de største bykommunene. Det vil si at småkommunene måtte slå seg sammen til størrelser vi hittil ikke har sett maken til. Eller bruke bykommunene (A-kommuner) som vertskommuner for B-kommuner. Eller opprette samarbeidsenheter i et nytt tverrkommunalt nivå, et slags administrativt fylke som erstatning for det tapte. Alternativt ville staten overta fylkesoppgavene, noe som ville flyttet enda mer makt «sørover,» og gi en departementsstyrt skolestruktur, buss- og båttilbud mv.
Desentralisere statlige oppgaver
Venstre og KrF bidro til at det regionale nivået består. Men for å sikre fylket, ble man enig om å styrke det: Desentralisere flere oppgaver fra staten til fylkene. Et ekspertutvalg kom i februar med en rekke gode forslag som kan gi fylkene en sterkere samfunnsutviklerrolle. Større fylker enn Troms og Finnmark ville absolutt bidra til å realisere større oppgaveflyttinger, kunne ta mer regionalt ansvar og skaffe flere attraktive kompetansearbeidsplasser. Stortinget har allerede tiltenkt et nytt fylke i nord en særskilt nasjonal rolle i nordområdepolitikken og i forholdet til Russland.
For Venstre ligger kommunene i bunnen som de viktigste lokalpolitiske enhetene. Når man strides om nærpolitisk makt, er det lett å glemme dette grunnleggende faktum. Fylkesspørsmålet gjelder i hovedsak hvordan vi best skal organisere oss for de tjenestene som må organiseres på tvers av kommunene, hvordan få en sterkere rolle i utviklingen av landet, en sterkere stemme i forhold til staten og de øvrige regionene, som allerede er store i folketall og likevel slår seg sammen. Troms og Finnmark vil til sammen bare tilsvare Nordland i folketall.
Bruke muligheten
For tida stiger folketallet litt i nord, men likevel svakest i hele landet. Det betyr at vi får stadig mindre av inntektsoverføringene enn andre. At det overhodet er økning i folketallet her nord, skyldes at folk lever lenger og at tilflytting kompenserer noe. Men framtida er ungdommen, og ungdomskullene faller dramatisk. Vi har sjansen til å gjøre et grep ved å reorganisere oss for å stå sterkere i samfunnsutviklingen, og for å styrke bosetting, folketallsvekst og tilgangen på arbeidskraft og kompetanse. Regionreformen handler derfor om betydelig mer enn en grense mellom fylker.
Venstre ønsket en nordnorsk landsdelsregion. Det er det ikke blitt. I stedet for da å operere hver for seg i Finnmark og Troms, ser vi langt flere muligheter enn ulemper ved å lage et helt nytt fylke i nord.