Skal vi klare å kutte verdens klimagassutslipp, er det helt avgjørende at Norge bidrar – også på hjemmebane. Men vi må også erkjenne at det ikke er alle løsninger som vil passe like godt alle steder. Når regjeringen nå signaliserer at de ønsker å øke flyseteavgiften for de lengste reisene, er det et svært uheldig eksempel på at gode intensjoner ikke gir noen garanti for at man oppnår ønsket resultat. Det er også nok et eksempel på manglende forståelse av forutsetningene og utfordringene for vår nordligste region.

En flyseteavgift kan for eksempel være fornuftig i land der infrastrukturen og transportløsningene muliggjør et fullverdig alternativ for å ta seg fra A til B. Tyskland og Sverige er to eksempler på dette. Da vil man kunne oppnå målet; at flere tar klimavennlige valg. For Norge er det derimot kun på de korte strekningene på Østlandet, og mellom Øst- og Vestlandet, at dette kan skje i realiteten. For hva er alternativet til fly om man skal reise fra Hammerfest til Oslo? Eller fra Harstad til Kirkenes? Det er ikke noe fullverdig alternativ til lufttransport for reise til eller fra, og innad i, Nord-Norge. Det er dessuten langt flere reisende i Sør-Norge enn i Nord-Norge.

En slik avgift rammer ikke utelukkende de som planlegger en helgetur for å besøke venner og familie andre steder i landet. Dagens avgift er allerede en stor ulempe for bedrifter i nord. Næringslivet i Nord-Norge kjennetegnes av mange små og mellomstore bedrifter, og det er åpenbart at mindre bedrifter er mer sårbar for økte kostnader. En slik sammensetning i næringslivet krever også at bedrifter samarbeider tett for å utnytte kompetanse og arbeidskraft, nettopp for å kunne skape størst mulig verdier for AS Norge.

Idrett og kultur er eksempler på andre sektorer som rammes hardt. Kostnadene for Kultur i Troms sin turnévirksomhet, blant annet i Den kulturelle skolesekken, har økt betydelig på grunn av flyseteavgiften. Troms Idrettskrets gjennomførte i 2017 en undersøkelse blant sine idrettslag som viste en økning i reiseutgiftene for idretten i Troms på 1 million kroner i flyseteavgift per år.

Vi i Troms ønsker å være med på å bekjempe klimaendringer. Men vi mener det er galt at det er de med fly som eneste transportmulighet som skal ta miljøregninga på vegne av hele Norge. Resultatet i Nord-Norge vil først og fremst være dårligere kommunikasjonsmuligheter og dårligere rammevilkår for næringslivet, idretten og kulturlivet. Miljøeffekten vil dessuten være mye mindre enn om innsatsen rettes mot områder der det fins alternativer og flere reisende. Om regjeringen velger å overse det faktum at en differensiert flyseteavgift ikke har de samme forutsetningene for å lykkes i Norge som i mange andre land, frykter vi at resultatet blir økende sentralisering av arbeidsplasser, og at det vil bli en enda mer krevende utfordring å opprettholde kortbanenettet i nord.

Vi bidrar gjerne med innspill til hvordan Norge kan kutte i klimagassutslippene sine. Men vi vil advare mot en avgift som rammer de uten reelle transportalternativer hardest. Det er misforstått miljøpolitikk, og feil virkemiddel for å utvikle regionen vår.