Vi er ikke lenger et godt forbilde for resten av verden

Skal ikke Norge gå frem som et godt eksempel foran andre nasjoner? Skal vi ikke vise resten av verden hvor langt vi har kommet med likestillingen, selv om vi selv har langt igjen å gå? Skal ikke Norge vise resten av verden at vi vet forskjellen mellom rett og galt?

KOMMENTATOR: Marthine Frantzen Dalvik, journalist i Framtid i Nord.   Foto: Isabell Haug

meninger

Noen land i verden driver en befolkningspolitikk som har som formål å redusere folketallet. Vi i Norge driver derimot en befolkningspolitikk som oppmuntrer til flere barnefødsler.

Regjeringen ønsker at antallet barnefødsler i landet skal stige slik at vi skal få flere innbyggere. Denne befolkningspolitikken medfører blant annet foreldrepermisjon med lønn, som en fristelse for å få kvinner og menn til å få flere barn. Regjeringen driver denne politikken fordi befolkningsantallet i Norge kommer til å synke i årene som kommer.

Men er det så dumt at befolkningsantallet synker? Trenger vi egentlig en politikk som oppmuntrer til flere barnefødsler? Svaret er nei.

Jorda lider av overbefolkning. Forskere er redd jorda ikke kommer til å ha nok ressurser til å produsere nok mat til alle i årene etter 2050. Vi trenger ikke flere mennesker, det er i alle fall sikkert.

Å produsere flere barn i Norge gagner ikke noen andre på jorda bortsett fra oss selv. Om vi ønsker flere folk i Norge har vi en annen mulighet enn å produsere flere barn. Det er nemlig mennesker der ute i verden som trenger en plass å bo, noe vi har å tilby.

Vi tar inn få innvandrere i forhold til mange andre land i verden. Grunnen er fordi vi er redde for at vi ikke skal være i stand til å integrere alle innvandrerne. Norge driver altså en politikk som fremmer flere barnefødsler for å få folketallet opp, men samtidig sier vi nei til å slippe inn asylsøkere i landet. Vi sier nei til å slippe inn asylsøkere som ikke lenger har et trygt hjemland. Asylsøkere som ikke lenger har en plass å bo. Som ikke lenger har en plass å kalle hjem.

Vi sier nei til asylsøkere som trenger hjelpen vår mer enn noe annet, og som sannsynligvis ender opp død uten den. Men samtidig som vi sier nei til å slippe inn asylsøkere i landet, ønsker regjeringen at kvinnene skal føde flere barn for å få flere innbyggere i landet.

Under regjeringsforhandlingene på Granavolden i februar 2019 la Kristelig Folkeparti fram forslag om endring i abortloven. Dette fikk de gjennomslag for. Helseminister Bent Høie (H) og fungerende partileder Olaug Bollestad (KrF) sto for forslaget.

Retten til selvbestemt abort vil stå, men retten til selvbestemt fosterreduksjon vil fjernes.

– Da abortloven kom på 70-tallet var det ikke teknisk mulig å fjerne ett foster og bevare andre. Ny teknologi åpner for at dette er mulig i dag, noe som har ført til vanskelige etiske spørsmål som fagmiljøene ba om svar på, sa Høie under pressekonferansen da forslaget ble sendt ut på høring.

Torsdag 13.06.2019 ble forslaget om innstramminger i abortloven vedtatt på Stortinget. 105 mot 64 stemte for forslaget. Er dette enda et forsøk på å få folketallet i landet til å stige? Er dette et vedtak basert på befolkningspolitikken vår som oppmuntrer til mest mulig barnefødsler?

Om det er etisk rett eller galt å ta abort eller fjerne ett foster og bevare andre foster i samme svangerskap vil alltid være et etisk spørsmål. Men hvem er du og hvem er jeg til å kunne bestemme om det er rett eller galt? Kvinnen, som er gravid, er den eneste som vet hva som er best for henne selv. Ingen annen, og spesielt ingen mann, kan sette seg inn i rollen til denne kvinnen.

– Kvinnens vurdering av egen situasjon skal tillegges vekt. Det skal blant annet legge vekt på om kvinner allerede har omsorg for flere barn eller barn som har en alvorlig sykdom. Kvinners alder eller familiesituasjon kan også spille inn, sier Høie.

Regjeringen ønsker altså legge ekstra vekt på avgjørelsen en kvinne skal ta om hennes egen kropp og eget liv. En avgjørelse en kvinne fra før av synes er vanskelig nok.

Hver og en kvinne burde ha rett til å bestemme selv over egen kropp og eget liv. Dette handler ikke bare om at vi ikke får ta selvbestemt fosterreduksjon lenger, dette er et skritt i feil retning av likestillingen.

Å ta bort retten en kvinne har til å bestemme over seg selv og egen kropp er å dra Norge tilbake i tid. Jeg trodde vi hadde kommet lengre enn at kun mennene skal få bestemme fullt og helt over deres egen kropp og eget liv. Skal Norge fortsette å skryte til resten av verden at vi er på god vei mot likestillingen nå som vi går bakover?

Vi er ikke lenger et godt forbilde for resten av verden. En nasjon som går baklengs er ingen nasjon å følge.